Barnevern

Aktuelt nå

Fosterhjem - Din hjelp kan gjøre en forskjell

 

Gjøvik kommune trenger stadig nye fosterhjem til barn og unge. Du kan gjøre en stor forskjell for den som trenger hjelp.

Tenker du at det kan være aktuelt for deg og din familie å vurdere å bli et fosterhjem, så ta gjerne kontakt med oss.

Våren 2017 arrangerer vi et motivasjonsmøte og kurs for å forberede nye familier på et mulig engasjement. Både motivasjonsmøtet og kurset er uforpliktende.

Ta gjerne kontakt med fosterhjemskonsulent Morten H. Samuelsen i Gjøvik kommune:

Telefon: 61 18 95 60

E-post: barnevern@gjovik.kommune.no

 

Barnevernsvakt og alarmtelefon for barn og unge

Barnevernsvakta på Gjøvik

Telefonen er betjent på hverdager i tiden 08.00 - 21.30, helg- og helligdager er den betjent hele døgnet.

Alle kommuner i Norge har en barneverntjeneste, mange har og en barnevernvakt. Gjøvik kommune opprettet barnevernsvakt i desember 2015.

Hovedoppgaven til barnevernsvakta er å hjelpe familier i krise som trenger hjelp raskt.

Barnevernsvakta er tilgjengelig på ettermiddag, kveldstid, helger og høytider - når den ordinære barnevernstjenesten har stengt.

Ta kontakt dersom du selv er utsatt for eller kjenner til at barn og unge utsettes for:

  • Vold eller er vitne til vold
  • Seksuelle overgrep
  • Høyt konfliktnivå mellom foreldre
  • Foreldre som ruser seg med alkohol og / eller narkotika
  • Omsorgssvikt
  • Kjønnslemlestelse
  • Tvangsgifte

Barnevernsvakta gir tjenester som:

  • Akutt hjelp til barn og familier i kriser
  • Råd og veiledning, også uten å melde sak
  • Melding til barnevernstjenesten
Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen for barn og unge er åpent hele døgnet og er gratis.

Se musikkvidoen for 116 111 her: https://www.youtube.com/watch?v=NX6QvNv9rWY

Melde i fra 

Fortvilet

Melding til barnevernstjenesten

Privatpersoner og offentlige instanser kan ringe eller sende skriftlig melding til barneverntjenesten når man er bekymret for om barn, ungdom eller familie har det vanskelig og kanskje trenger hjelp. Det er mulig for private å være anonyme.

Når det er grun til å tro at det er alvorlig omsorgssvikt, plikter alle offentlige ansatte å melde fra til barneverntjensten.

Meldeskjema til barnevernet

Meldinger til barneverntjenesten kan være henvendelse / søknader fra foreldre eller fra andre offentlige instanser eller privatpersoner.

Meldingene skal være skriftlig.

Meldinger kan drøftes anonymt.

Hvem melder

Alle kan melde sin bekymring om barn til barneverntjenesten

Alle offentlige personer har plikt til å melde bekymring når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller andre former for omsorgsvikt.

Undersøkelse 

Kort om undersøkelse

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets omsorgssituasjon dersom det er grunn til å anta at et barn har behov for hjelp fra barnevernet.

En undersøkelse skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig. I en undersøkelsesfase tar barnevernstjenesten kontakt med foreldre og barn for å få informasjon om hvordan barnet har det. Barnevernstjenesten kan omfatte hjemmebesøk, sakkyndig undersøkelse og innhenting av opplysninger fra ulike instanser. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om familien ikke ønsker det.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides undersøkelsestiden til seks måneder. Utfallet av en undersøkelse kan være henleggelse eller iverksettelse av tiltak. Ved alvorlig omsorgssvikt kan barnevernstjenesten foreslå omsorgsovertagelse, fylkesnemnda fatter avgjørelse i slike saker.

Tiltak

Kort om tiltak

Barneverntjenesten på Gjøvik ønsker å ha tiltak som bidrar til å styrke foreldres evne til å gi god omsorg. Tiltakene som barnevernstjenesten setter inn skal velges ut fra hva barnet trenger, og hvordan man tror situasjonen best kan løses i forhold til den enkelte. Ulike problemområder kan være samspillsvansker og atferdsvansker.

Både foreldre og barn kan få råd og veiledning fra den kommunale barneverntjenesten eller fra andre. Noen tiltak står kommunen selv for, mens andre tjenester kjøpes for eksempel fra Bufetat. Det kan eksempelvis være foreldreveiledning Multisystemisk terapi (MST) og Parent Management Training (PMTO).

Barnesamtale

Barnevernstjenesten gjennomfører samtaler med barn som vi kommer i kontakt med. Alder og fungering vurderes alltid, med tanke på hvordan samtalen må legges til rette.

For å kunne gjennomføre en barnesamtale på en best mulig måte, har de ansatte gjennomført kurset "Profesjonell barnesamtale". Denne samtalemetoden har til hensikt å styrke barns muligheter til å bli hørt og forstått ved å sikre bedre kvalitet på gjennomføringen av profesjonelle samtaler med barn. Det dreier seg ikke om en dagligdags prat, men om en strukturert kommunikasjon om ulike temaer med ulike målsettinger. Barnet støttes i å finne ord, bli forstått, bekreftet og få snakket om sine erfaringer og opplevelser. Barnet gis optimale muligheter til å komme med frie fortellinger om egne opplevelser pålitelig og troverdig, uten at barnet påvirkes i noen retning.

Barnesamtaler bør helst gjennomføres i mest mulig nøytrale omgivelser, med minst mulig forstyrrende elementer rundt. Eksempel på dette er på skole, i barnehage eller hos barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten kan kreve å få en samtale med et barn i enerom, men barnet har ingen plikt til å forklare seg eller svare på spørsmål. I barnesamtalen har barnet alltid en mulighet til å kunne ha med seg en voksen trygghetsperson. Det er viktig at denne personen forholder seg nøytralt og ikke forstyrrer eller påvirker under samtalen.

Barnehage / SFO

Barneverntjenesten kan anbefale prioritet ved tildeling av plass i barnehage. Foreldrene må selv søke om barnehageplass, hvor barneverntjenesten sender en anbefaling i tillegg til barnehagekontoret.

Oppholdsutgifter i barnehage og SFO kan dekkes helt/delvis av barneverntjenesten. Før barneverntjenesten dekker utgifter til barnehage/SFO skal barneverntjenesten se på og vurdere familiens økonomiske situasjon. Har familien rettigheter hos NAV til stønad om barnetilsyn må familien søke om dette. Familier med lav inntekt oppfordres til å søke om redusert foreldrebetaling i barnehage. Søknadsskjema for dette finnes på hjemmesiden under oppvekst - barnehageplass; https://skjema.gjovik.kommune.no/

Dekkes utgifter til barnehage og SFO som et hjelpetiltak gjennom barneverntjenesten skal barneverntjenesten jevnlig evaluere effekten av tiltaket.

Råd og veiledning

Tiltak som råd og veiledning kan bidra til å etablere et bedre samspill og gode relasjoner mellom barn og voksne. Ved å gi råd og veiledning til foreldre / foresatte ønskes det å endre barnets livssituasjon for å forbedre oppvekstforholdene i hjemmet, samt å styrke foreldrene i foreldrerollen. 

Familieråd

Et møte mellom en familie, dets private nettverk og en eller flere offentlige instanser kan være et familieråd. Her skal familien og nettverket komme fram til Familiens plan som først og fremst skal bidra til at barnets eller ungdommens situasjon blir bedre. Det er gode erfaringer i bruk av familieråd, både for barn og ungdom i mange ulike barnevernssaker.

Familieråd er en bestemt metode der barns og ungdoms medvirkning kommer klart fram i saker som gjelder dem selv.

Se kortfilmen her: https://www.youtube.com/watch?v=I2HeBl1s-po

Les gjerne mer om Familieråd her: https://www.bufdir.no/Barnevern/Tiltak_i_barnevernet/Familierad/

Tverrfaglig familieteam

Du kan henvende deg direkte til Tverrfaglig familieteam, se henvisningen nedenfor.

Dette er et lavterskeltilbud for familier med barn og ungdom i alderen 0-18 år som bor i Gjøvik kommune.

  • Du kan få noen å snakke med
  • Du kan få råd og veiledning om oppvekst og oppdragelse
  • Du kan få veiledning i det å være foreldre – enten det er første gang eller du har vært det en stund
  • Du får hjelp til å kontakte andre i hjelpeapparatet – de kan være din «los» i systemet
  • Du kan komme til dem direkte, eller noen andre kan henvende seg for deg

Du kan lese mer her: http://www.gjovik.kommune.no/barn-og-familie/tverrfaglig-familieteam/#hvor-treffer-du-oss

Du kan også lese deres brosjyre her: Tverrfaglig familieteam  (.pdf)

Ettervern

Målsettingen med å gi tiltak til ungdom i barnevernet etter fylte 18 år, er å sikre dem nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse og at de gradvis skal settes i stand til å greie seg på egen hånd. Det er barnevernlovens §1-3 som gir adgang til å opprettholde igangsatte tiltak, eller erstatte disse med andre tiltak inntil ungdommen har fylt 23 år. I utgangspunktet vil alle typer tiltak etter loven kunne opprettholdes.

 Tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år kan som hovedregel bare skje når ungdommen selv samtykker.

Det er den kommunen som har iverksatt tiltak etter barnevernloven før ungdommen fylte 18 år som er ansvarlig for eventuelt å opprettholde disse/erstatte de med andre tiltak, også dersom ungdommen flytter til en annen kommune. 

Hvis ungdommen selv ikke ønsker noe tiltak fra barneverntjenesten etter fylte 18 år, skal ungdommen gjøres oppmerksom på at han eller hun kan ombestemme seg. Barneverntjenesten skal gjøre en grundig vurdering av om tiltak skal opprettholdes eller erstattes av nye etter fylte 18 år, og det skal gis en begrunnelse i vedtaksform dersom tiltak opphøres eller søknad om tiltak avslås.

Circle of Security - Parenting kurs (COS)

Dette er et opplæringsprogram hvor foreldre får verktøy for å få bedre forståelse gjennom trygghetssirkelen for hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir, og hva foreldre kan gjøre for å bedre imøtekomme disse behovene.

Økonomisk støtte

I kontakt med foreldre og barn vil barneverntjenesten kunne få spørsmål om hjelp til dekning av ulike utgifter. Slike spørsmål kan oppfattes som en søknad, og behandles i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Ved avslag vil det være klageadgang på vedtaket.

Et slik hjelpetiltak må komme barnet direkte til gode.

Ansvarsgrupper

En ansvarsgruppe kan være et samarbeidende forum i kommunen der ulike instanser både tilrettelegger for og følger opp vedtatte tiltak for et enkelt barn eller ungdom. Det er behovet til det enkelte barn eller ungdom som tilsier tema og deltakelse i ansvarsgruppen. Også her bør barnet eller ungdommen få uttale seg om hvem som bør være med. I tillegg til barnet eller ungdommen selv, omsorgsperson(er) og barnevernstjenesten, kan for eksempel representant for skole, barnehage, SFO, BUP, PPT, helsesøster med videre delta.

Hjelpetiltak rund barnet, ungdommen og familien er det som også tas opp i ansvarsgruppemøter. Den faglige og den psykosoiale utviklingen hos barnet eller ungdommen måles gjerne ved at det ved igangsettelse lages mål som avmåles underveis.

Det er naturlig at barnevernstjenesten tar initiativ til å starte opp ansvarsgruppen og kanskje også koordinerer denne. Det er klokt å ha et forpliktende mandat som alle deltakere må forholde seg til.

Nettverksmøter

Nettverksmøte kan tidvis ligne mye på det vi har skrevet ovenfor om ansvarsgrupper. Møteformen og krav til formaliteter som innkalling, referat og annen dokumentasjon kan likevel variere.

I ansvarsgrupper deltar gjerne representanter fra ulike profesjoner. I et nettverksmøte kan det like godt være ulike familiemedlemmer som deltar, kanskje også med venner av en familie eller flere familier. Vi viser også til det som er skrevet om Familieråd ovenfor. 

Besøkshjem, støttekontakt og tilsynsperson

Besøkshjem

Et besøkshjem er en familie som på oppdrag av barneverntjenesten tar i mot et barn en eller flere helger i måneden, og kanskje noe i ferier. Besøkshjem er et frivillig hjelpetiltak og målsettingene kan være forskjellige. Det gir mulighet for familier med tyngende omsorgsoppgaver avlastning, men skal også være et tiltak som gir barnet positive opplevelser i hverdagen.

Familier som ønsker å bli besøkshjem trenger ingen sosialfaglig utdannelse, men det er viktig at man har en stabil livssituasjon og har mulighet til å binde seg for minst ett år. Barneverntjenesten gjør en godkjenning av familien og vil komme på hjemmebesøk. Det kreves at familien har tid, overskudd og plass til å ta i mot et ekstra barn. At de har god innsikt i og forståelse av barns ulike behov, og at de kan tilby trygge og forutsigbare rammer.

Besøksforeldre må fremlegge uttømmende politiattest før avtale kan inngås. Politiattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder.

Har du spørsmål rundt det å være besøkshjem ta kontakt med oss.

Støttekontakt

En støttekontakt er en voksen person som er sammen med og gjør ulike aktiviteter sammen med barn et fast antall timer per uke. Støttekontaktens oppgave er å gi barnet støtte slik at det kan mestre ulike oppgaver og situasjoner bedre, og får mer tro på seg selv gjennom samvær og aktiviteter over tid. En støttekontakt kan være det barnet trenger for å kunne delta i en fast fritidsaktivitet.

For å kunne bli støttekontakt kreves at du har en avklart livssituasjon, er stabil og pålitelig og kan binde deg for minst ett år. Støttekontakten må være trygg på seg selv, ha overskudd, evne til samarbeid og kunne sette grenser. Alder, kjønn, personlighet og interesser er avgjørende når barneverntjenesten skal finne rett støttekontakt til et bestemt barn.

Før oppdragsavtale kan inngås må støttekontakten fremlegge politiattest som ikke er eldre enn 3 måneder gammel. Politiattest søkes om elektronisk på www.politi.no

Målsettingen med støttekontaktoppdraget vil variere fra bruker til bruker, men det er viktig at støttekontakten følger målsettingen som er satt i sitt arbeid.   

Kunne du tenke deg å bli støtte kontakt eller har spørsmål rundt dette, ta kontakt med barneverntjenesten på telefon 61189560. Søknadsskjema for å bli støttekontakt finner du her;

Du kan lese mer om det å være støttekontakt her: www.fritidmedmening.no

Tilsynsperson

En tilsynsperson er oppnevnt fra barnevernstjenesten for å føre kontroll med at et fosterbarn får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetningene som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp i fosterhjemmet. Barnet eller ungdommen skal kunne ta opp eventuelle utfordringer med tilynspersonen. Dette kan være utfordringer knyttet til fosterhjemsplasseringen eller problemer de måtte ha i forhold til barnevernstjenesten.

Tilsynspersonen har en uavhengig rolle i forhold til både fosterforeldre og barnevernstjeneste, men må kunne samarbeide med dem. Å være med å skape gode rammevilkår rundt fosterbarnet hører med til oppgaven.

En tilsynsperson

  • skal være over 20 år
  • må framvise tilfredsstillende politiattest (se nedenfor)
  • har gjerne erfaring fra arbeid med barn
  • får god kontakt med og tillit hos barn og ungdom
  • bør kunne stå i oppdraget over noen tid
Politiattest

Alle oppdragstakere i arbeid for barnevernstjenesten må innhente uttømmende og utvidet barneomsorgsattest som viser alle strafferettslige reaksjoner som måtte fremkomme av reaksjonsregisteret.

Politiattest må ikke være eldre enn tre måneder ved inngåelse av avtale med barnevernstjenesten.

Mer informasjon og elektronisk søknad kan du finne her: https://www.politi.no/tjenester/politiattest/

Fosterhjem, beredskapshjem og adopsjon

Fosterhjem

Barn og ungdom som av ulike årsaker ikke kan bo sammen med sine foreldre kan bo i et fosterhjem. Et fosterhjem er privat hjem for barnet eller ungdommen. På vegne av barnevernstjenesten har forsterforeldrene den daglige omsorgen for fosterbarnet. Barnet eller ungdommen følges opp av barnevernstjenesten. Slik oppfølging får også fosterforeldrene.

 

Barneverntjenesten har ansvar for å godkjenne fosterhjem for det spesielle barnet som skal plasseres.

Vi etablerer tilsyn for hvert enkelt fosterbarn som bor i kommunen.

Beredskapshjem

Beredskapshjem er et fosterhjem som i en krisesituasjon kan ta imot barn og unge. Noen barn og unge kan ha behov for et fosterhjem med særlige ressurser, kompetanse og erfaring.  Et beredskapshjem har omsorgen for barnet eller ungdommen inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine. Hvor lenge barnet eller ungdommen blir boende i et beredskapshjem kan variere mye. 

Det er ønskelig at voksne i et beredskapshjem har relevant utdanning eller realkompetanse. Uforutsigbarhet i hverdagen er det viktig å være forberedt på når man påtar seg å være et beredskapshjem.

Adopsjon - som barnevernstiltak

Adgangen til tvangsadopsjon reguleres av barnevernloven § 4-20. Fylkesnemnda kan vedta å ta foreldreansvaret fra foreldrene og samtidig gi samtykke til adopsjon, såfremt vilkårene i paragrafens andre ledd bokstavene a til d er oppfylt:

  • a) det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og
  • b) adopsjon vil være til barnets beste og
  • c) adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet g har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og
  • d) vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.

Adopsjon er et svært inngripende tiltak, og vilkårene er strenge.

Ved adopsjon får barnet samme rettsstilling som om det hadde vært adoptivforeldrenes biologiske barn. Samtidig faller rettsforholdet til biologiske foreldre bort. Adopsjon er et varig tiltak, og rettsvirkningene av en adopsjon kan bare endres ved ny adopsjon.

Ved en adopsjon kan fylkesnemnda, etter nærmere angitt vilkår, fatte vedtak om besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter adopsjon jf bvl § 4-20 a.

Kurs

Kurs Opplæring

Informasjon

Vi har laget ti kursmoduler hver på tre timer som forberedelse til å bli et fosterhjem eller til å gå inn i andre omsorgsroller som besøkshjem, støttekontakt eller tilsynsperson.

De som melder seg og deltar på disse kursmodulene binder seg ikke til mulig senere oppdrag. Det vil ofte være en prosess å gå igjennom for å påta seg slike ansvar og Barnevernstjenesten i Gjøvik vil gjerne hjelpe til med å gjøre gode og riktige valg - for alle parter.

Kursmoduler for fosterforeldre og oppdragstakere

Temaene i våre ti moduler er:

1. Motivasjon - realitetsorientering - refleksjon. Metoder vi bruker

2. Hva kan barnet ha vært utsatt for - Tilknytning

3. Hva kan barnet ha vært utsatt for - Sorg, tap og traumer

4. Slik jobber Barnevernstjenesten

5. Verdien av trygghet for alle barn. Korte- og langvarige plasseringer

6. Hva er god eller riktig omsorg?

7. Kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk

8. Vi - en fosterfamilie? Panel med ulike aktører

9. Mulige forandringer i en kommende fosterfamilie. Teamarbeid. Matching

10. Beslutningen - skal --- skal ikke. Praktiske forhold. Veien videre

Hvordan melde seg på

Ta gjerne kontakt med fosterhjemskonsulent Morten H. Samuelsen i Gjøvik kommune for en uforpliktende samtale.

Telefon: 61 18 95 60  -  Mobil 48 24 29 52

E-post: barnevern@gjovik.kommune.no eller morten.samuelsen@gjovik.kommune.no

Kursdatoer

Vi starter kurs i begynnelsen av april. Vi har ikke fastsatt datoer, men ønsker å tilpasse oss mulige interessenter. Vi vil derfor avtale dette med de som melder seg.

Om oss og lenker til andre kontakter

Barnevernstjenesten har ansvar for og plikt til
  • å undersøke om det er grunnlag for å i verksette tiltak ovenfor barn og deres familier
  • å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid
  • å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår
  • å følge nøye med i de forhold som barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer 
Loven gjelder for

Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn 0-18 år som oppholder seg i kommunen. Dersom ungdommen samtykker ved fylte 18 år kan iverksatte tiltak videreføres fram til fylte 23 år.

Lenker til andre kontakter

Bufetat - barnevern

Bufetat - familievern

Lov om barneverntjenester (barnevernsloven)

Sist endret: 25. september 2014
Gjøvik rådhus

Besøksadresse:

Øvre Torvgate 26
2815 Gjøvik

Telefon: 61 18 95 00