Gjøvik kommune

Aktuelt

Vil du bli meddommer?

Oppdatering 30. mars: Vi har mottatt nok påmeldinger til å kunne sikre mangfoldet vi har behov for blant meddommerne. Det er derfor ikke lenger mulig å melde seg i denne omgang.

Gjøvik kommune og andre kommuner jobber i disse dager med å finne nye meddommere for perioden 1. januar 2021-31. desember 2024. Meddommere er vanlige menn og kvinner som sammen med fagdommere med juridisk utdanning er med på å ta avgjørelser i rettssaker. Meddommere spiller en sentral rolle i vårt rettsystem, og det er en viktig og engasjerende samfunnstjeneste. Det er kommunestyrene rundt om i landet som vedtar hvem som blir meddommere. Dette behandles i kommunestyremøtet i Gjøvik 18. juni.

Meddommer i Gjøvik tingrett

Som meddommer i tingretten er du en av to lekmenn som skal dømme i straffesaker sammen med en fagdommer. Din oppgave i en straffesak er å avgjøre om det er tilstrekkelig bevist at tiltalte har foretatt den handlingen han er tiltalt for. I tillegg må det finnes bevist at tiltalte har utført handling med den skyld loven krever. Som meddommer må du først og frem observere alt som kommer frem i rettsmøtet. Du vil også ha mulighet til å stille spørsmål til vitner og tiltalte.

Her kan du få mer informasjon om hva det vil si å være meddommer.

Gjøvik kommune skal velge 85 kvinner og 85 menn som meddommere til tingretten. 

Meddommer til Eidsivating lagmannsrett

Lagmannsretten er ankeinsans for avgjørelser gjort i tingretten. Vervet som meddommer i lagmannsretten innebærer blant annet at du er en av fem meddommere som skal dømme i straffesaker sammen med to fagdommere. Det skal være minst to av hvert kjønn. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser, og alle stemmer teller likt. Minst fem av de syv må være enige og stemme for domfellelse for at den tiltalte skal skal dømmes skyldig. Det må også være minst en fagdommer blant de som stemmer for domsfellelse. I motsatte fall er tiltalte å anse som uskyldig, og blir frifunnet. Alle andre avgjørelser i saken avgjøres ved alminnelig flertall. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser.

Gjøvik skal velge 17 kvinner og 17 menn som meddommere til lagmannsretten.

Skjønnsmedlemmer

Skjønnsmennene kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten), som er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønnsmennene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antall fagdommere.

Skjønnsmedlemmer er et utvalg av lekfolk som er spesielt kyndige på ett eller flere områder som vanligvis berøres av skjønn, jfr. skjønnsloven § 14. Domstolene har særlig behov for skjønnsmedlemmer med kompetanse knyttet til ulike sider av bruk og drift av fast eiendom og kompetanse innenfor regnskap. Skjønnsmedlemmer kan være over 70 år på det tidspunkt perioden starter, og er dermed ikke underlagt den øvre aldersgrensen som meddommere til tingretten og lagmannsretten.

Gjøvik skal ha 23 skjønnsmedlemmer.

Jordskiftemeddommere

Jordskiftemeddommere er lekfolk som har kyndighet i de fag som behandles av jordskiftedomstolene, jf. jordskiftelovens § 8. Jordskiftemeddommere deltar som regel på befaringer i skog og mark, og de som velges må kunne ferdes i terreng.

Rettigheter

Vervet som meddommer er en samfunnsplikt. Dette innebærer blant annet at du normalt får fri fra ordinært arbeid for å utføre vervet. Medfører vervet tapt arbeidsfortjeneste, får du erstatning for legitimert tap.

Her finner du mer om rettigheter og plikter i vervet finner du her.

Hvem kan velges?

Domstolloven sier følgende om hvem som kan velges:

Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være det som heter "personlig egnet" til oppgaven.

I tillegg må vedkommende:

  • være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,
  • ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,
  • ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
  • stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen
  • være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.

Disse kan ikke velges:

  • Stortingets representanter og vararepresentanter,
  • regjeringsmedlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor.
  • Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet
  • Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre
  • Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • Praktiserende advokater og advokatfullmektiger,
  • Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.

Utelukket fra valg på grunn av vandel er:

  • den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år,
  • den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven § 40 eller §§ 62 til 65,
  • den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig,
  • den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn
    10 år siden dommen var rettskraftig
  • den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre
    fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen
    var rettskraftig eller vedtakelsen,
  • den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter
    loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn
    10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.