8. mai-markering og medaljeoverrekkelse

Ordførerens tale under markeringen

Kjære alle sammen,

kjære veteraner, pårørende og alle som har møtt fram her i dag.

I dag markerer vi den viktige og for alltid betydningsfulle frigjøringsdagen, en dag vi også hedrer og takker våre veteraner fra alle internasjonale operasjoner vi har deltatt i etter andre verdenskrig.

8. mai 1945 fikk Norge friheten tilbake etter fem år med okkupasjon, frykt og undertrykkelse. Det er en dag som minner oss om hva frihet faktisk koster – og om menneskene som var villige til å ofre trygghet, helse og liv for at andre skulle få leve i fred.

I går kveld var jeg publikum på Musikk Innlandet sin konsert, Musikk i beredskap. Her fikk vi blant annet gleden av å overvære urfremføringen av Gunnar Sønstevold fra Elverum sin sang for hjemmefronten. I denne teksten er det et tydelig budskap om hva det ble kjempet for. «Sammen for fremtid og fred vi slåss» - lyder det i denne teksten.

Det samme budskapet er like gyldig også for alle de norske veteranene vi hedrer i dag. Dette er også kvinner og menn som har tjenestegjort for fred, frihet og sikkerhet, både hjemme og ute i internasjonale operasjoner.

Når jeg nå skal legge ned krans på minnesmerket for krigsseilerne retter vi særlig oppmerksomheten mot en gruppe som lenge fikk altfor lite anerkjennelse.

Krigsseilerne var blant de aller første som kom i krig, og blant de siste som fikk fred. Mens Norge var okkupert, seilte de norske sjøfolkene på hav over hele verden – gjennom minerte farvann, ubåtangrep, bomber og stormer – med livsviktige forsyninger til de allierte.

De fraktet drivstoff, mat, våpen og råvarer. Uten denne innsatsen ville motstanden mot nazismen vært langt svakere. I ettertiden har vi blitt minnet om at handelsflåten og krigsseilernes innsats antakelig var Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.

Men prisen var høy.

Tusenvis av norske sjøfolk mistet livet. Mange kom aldri hjem. Andre kom hjem med sår som ikke var synlige – preget av frykt, tap og opplevelser som fulgte dem resten av livet. Fra Gjøvik reiste 38 ut og bare 31 kom hjem. Gunnar Svingen Arnesen, Magnus Skaug, Gunnar Henrik Hansen, Kristian Ween, Otto Jacob Offenberg, Alf Nordby og Markus Skoglund kom aldri tilbake til venner og familie.

I en tid hvor krig igjen preger Europa, og hvor mange mennesker lever med uro og usikkerhet, blir frigjøringsdagen også en påminnelse om at fred aldri kan tas for gitt.

Demokrati, frihet og menneskeverd må forsvares – ikke bare med militær styrke, men også med fellesskap, tillit og mot til å stå opp for hverandre.

Kjære alle sammen

Friheten, demokratiet og freden vi kan la våre barn og barnebarn vokse opp i har ikke kommet av seg selv, og den består ikke av seg selv. Og den krever ikke innsats bare av de som går i grønt. Med en samfunnsdebatt som stadig fremstår mer og mer polarisert og skaper avstand mellom folk som skal leve livene sine sammen må vi alle ta et felles ansvar for at vi skal leve i frihet og demokrati.

Som Gunnar Sønstevold skrev i sin sang, Sammen for fremtid og fred vi slåss, vi slåss for å leve i landet, vi slåss for å tenke og tale fritt. Vi slåss for friheten SAMMEN.