Gjøvik kommune

Pågående prosjekter

Gjøvik rådhus

Rådhuset på Gjøvik ble rehabilitert i perioden august 2017 til april 2019.Rådhuset som første gang stod ferdig i 1980 er fullstendig renovert. Alt innhold er fjernet og bygget opp igjen. Bakgrunnen for rehabiliteringen var i utgangspunktet dårlig inneklima.

Mål for Gjøvik rådhus 

  • Et åpent, sikkert og publikumsvennlig rådhus hvor det er lagt vekt på at besøkende skal oppleve et godt og trygt møte med Gjøvik kommune.
  • Lokaler som skal understøtte målene våre om økt samhandling og fleksibilitet. I tillegg har det vært viktig for oss at medarbeidere blir sett, får brukt og utviklet kompetansen sin.

Arkitekt og interiørarkitekt

Kontur ved arkitekt Knut Reiten har vært utførende arkitekt for ombyggingen. Hege Dedichen har vært ansvarlig for interiøret i samarbeid med en egen temagruppe.

Eier

Rådhuset er organisert som et AS og eies av det heleide selskapet Industribygg AS som har vært ansvarlig for rehabiliteringsprosjektet. Gjøvik kommune er leietaker og betaler en årlig husleie som skal dekke rehabiliteringen.

 

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser 

Vi valgte aktivitetsbaserte arbeidsplasser hvor medarbeidere kan velge blant ulike romløsninger som passer til arbeidsoppgavene den enkelte har. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser er også valgt fordi forskning viser at det gir best arbeidsmiljø når valgmuligheten er tilpasset aktivitetene.

Miljø

Rådhuset blir sertifisert i henhold til Breeam Nor. Breeam Nor er en miljøsertifisering av bygg som skal motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg. Det skal dokumenteres miljøprestasjon i ni kategorier, ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk, økologi og forurensning.

Eksempelvis er «skallet» brukt opp igjen, bygget ligger sentralt til kommunikasjonsmessig med kort avstand til holdeplass for buss og tog. Det er lagt til rette for elsykler. Vi har en kommunal elbilpool. Det legges vekt på kildesortering. Vi er i ferd med å bli helt papirløse gjennom utstrakt digitalisering. Persienner er en del av klimaskallet til bygget og reduserer behovet for kjøling. Vi unngår engangsutstyr og tilstreber å redusere unødvendig avfall.

Design 

Vi har lagt vekt på nordisk, men også lokal design. Blant annet har vi innredet deler av rådhuskafeen med designikonet Scaniastolen  som er designet av Hans Brattrud fra nabokommunen vår Nordre Land. I loungene i arbeidsetasjene har vi brukt sittemøbler som er designet av Norway Says med biringen Torbjørn Andersen som en av grunderne.

Lamper fra det gamle rådhuset er gjenbrukt i resepsjonen i 2 etasje og formannskapssalen. Øvrig kunst er i ferd med å bli plassert inn igjen i rådhuset.

Historie Gjøvik rådhus 

Det nye rådhuset i Øvre Torggate (innviet i 1952) ble tidlig for lite. Etter kommunesammenslåingen i 1964 hvor Gjøvik ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal økte administrasjonen og etterhvert også oppgavene. Flere av etatene hadde tilhold andre steder i byen. Planene om et nytt rådhus tok derfor snart form.

Tomta etter Victoria Hotell ble valgt, men var trang. For å unngå å bygge for høyt ble Hunnselva flyttet noen meter. Det er gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn som tegnet det nye rådhuset. Korshavn var spesielt opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle Kauffeldtgården som er et viktig byhistorisk bygg i sentrum. Deler av av rådhuset er derfor bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønsket dessuten å  knytte rådhuset og sentrum til Gjøvik gård på andre siden av elva. Derfor går det en passasje (som er beholdt i rehabiliteringen) gjennom borggården på rådhuset.

Det er lagt vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene. Ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikensere dro derfor til Carara i Nord Italia for å ta ut hvit granitt. Ifølge ryktene var Korshavn nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i graniitten og det ble tatt inn i kontrakten at de svarte flekkene ikke skulle være større enn den høyre tommeltotten til Korshavn.

Kunst på rådhuset Klikk for stort bilde

Freskomaleri av Jardar Lunde 

I forbindelse med rehabiliteringen er freskomaleriet av Jardar Lunde flyttet fra det gamle rådhuset i Øvre Torggate til råduset på Kauffeldts plass. Jardar Lunde malte freskoen til rådhuset for Gjøvik kommune og telegrafbygget som stod ferdig i 1952. Maleriet ble avduket 22. juni 1952 og var et spleiselag mellom stat (telegrafverket) og kommune (Gjøvik kommune). Scenene skildrer fra venstre mot høyre telegrafverket med kabellegging og reising av ledningsmaster, telegrafens verdensomspennende betydning. I midtfeltet tre damer som symboliserer byens forskjellige etater (telegrafen, kommunen og domsstolen?). Videre byens vekst, fra fossen med kvernhjulet, smeltehytta og glassverket, bøndene på byens marked og idretten. I hjørnet er ordfører Niels Ødegaard malt inn. Niels Ødegaard var ordfører fra 1922 til 1967 (med unntak av perioden 1940-1945).  Ordføreren hadd mange viktige posisjoner i byen,  han var i en periode disponent  for hjørnesteinsbedriften Hunton Bruk – redaktør Ny Dag (partiavis for Arbeiderpartiet) og ordfører samtidig.  Han var også vararepresentant til Stortinget. Nederst til høyre i bildet har  maleren malt seg selv. Kilde: Bok om maleren Jardar Lunde og biografi om Niels Ødgaard av Terje Paulsberg

Pyramidal 

Pyramidal ble anskaffet til åpningen av det nye rådhuset på Kauffeldts plass i 1980. Maleriet er malt av Jean Pierre Vasarely (kunstnernavn Yvaral og sønn til Victor Vasarely). Maleriet som er malt i geometriske former i lilla og orange tas opp igjen i fargene i rådhuskafeen. Ifølge interne kilder sies det at det var en delegasjon fra Gjøvik som dro til Paris og kjøpte maleriet til åpningen av rådhuset i 1980. Det skal visstnok ha blitt arrangert et demonstrasjonstog som følge av denne prioriteringen.