Praktisk hjelp og opplæring i hjemmet (praksis bistand)

Vi vurderer og benytter alltid velferdsteknologi der det er hensiktsmessig, som for eksempel trygghetsalarm, GPS, medisindispenser, digitalt tilsyn og nattugla.

Rehabilitering vektlegges i alle tjenestene våre for at du skal bli mest mulig selvhjulpen og kunne bo hjemme lengst mulig.

• Helsehjelp i hjemmet gis ikke der det finnes alternative tilbud og tjenester som andre yter, som for eksempel lege, sykehus, legevakt, sorggrupper og lignende.
• Våre ansatte i helse og omsorg har ikke lov til å kjøre deg som bruker av tjenesten.

Om du trenger helse- og omsorgstjenester i hjemmet, kan det være behov for å tilrettelegge hjemmet slik at du klarer deg selv, og for at våre ansatte får hjulpet deg på en god og forsvarlig måte.

Det kan for eksempel være do-forhøyer, justerbar seng og andre praktiske hjelpemidler. Ofte hjelper det å flytte eller fjerne noen ting og møbler for å gjøre det enklere å komme seg rundt.

Vi kan hjelpe deg med å søke om hjelpemidler hos hjelpemiddelsentralen. Tips og råd om mulighet for kjøp av andre tjenester kan du finne på Senior i Gjøvik sin hjemmeside.

1.1 Hjemmel

Helsehjelp i hjemmet tildeles etter lov om helse og omsorgstjenesteloven § 3-2, pkt. 6 bokstav a, jamfør § 3-1.

Som pasient/bruker har man rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenester jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

1.2 Formål med tjenesten

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Helsehjelp i hjemmet kan innvilges til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og fyller vilkårene for å motta nødvendig helsehjelp.

Velferdsteknologi skal benyttes for å styrke tjenestemottaker sin egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Slike tiltak kan brukes til å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos brukerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

Rehabilitering skal vektlegges i all tjenesteyting for å sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig.

1.3 Kriterier og vilkår for tildeling

Vurderingen gjøres etter en helhetlig kartlegging av søkers behov, deriblant IPLOS.

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Søker må bo eller oppholde seg i kommunen og fylle vilkår for nødvendige helse- og omsorgstjenester.
• Behovet må kunne begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger.
• Kartlegging av funksjonsvariabler jamfør IPLOS forskriften (registrering av helse- og omsorgsdata i kommunen) skal danne grunnlag for vurdering av tjenestebehov.
• Tjenesten tildeles etter en helhetlig kartlegging og individuell tverrfaglig vurdering av søkers behov til den som av fysiske og/eller psykiske årsaker ikke greier å ivareta eget liv eller helse på forsvarlig måte.
• Det legges stor vekt på brukerinvolvering i tjenestetildelingen og utførelsen av tiltakene.
• Søker må påregne at det vurderes å iverksette tiltak med teknologiske løsninger i tjenestetildelingen/-ytingen.
• Søkers tilgang til ressurser i nettverket rundt vil bli vektlagt.
• Det skal tas hensyn til hvorvidt søkers omgivelser kan tilrettelegges slik at denne selv kan forventes å mestre dagliglivets gjøremål.

1.3.1 Kartlegging, avklaring og forebygging

I kartleggingen skal det være det fokus på hva tjenestemottaker klarer selv.

Nye søkere til kommunale helse- og omsorgstjenester vil den første tiden motta et tidsutmålt vedtak med bistand til nødvendig og forsvarlig helsehjelp ut fra sine behov.

I denne tidsavgrensede perioden skal tjenesteutøver gjennomføre nødvendige kartlegginger og forventningsavklaringer sammen med tjenestemottaker, om grunnlag for vurdering og avklaring av tjenestemottakers faktiske hjelpebehov. Kartleggingsperioden kan vare i inntil 12 uker.

Innen denne perioden vil hjemmetjenesten vurdere hvilke tiltak tjenestemottaker trenger og det vil fattes et nytt vedtak på helsehjelp eller praktisk bistand som er individuelt tilpasset. Det kan også vurderes at det ikke lenger er behov for tjenesten.

Målgruppe:

• Nye søkere til helse og omsorgstjenester med nylige oppståtte funksjonsfall/-tap som bor i eget hjem og tidligere ikke har hatt behov/et lavt behov for tjenester.
• Overganger mellom sykehus /institusjon til eget hjem hvor det er behov for å kartlegge og få vurdert fastsetting av fleksible tjenester i eget hjem.

Kartleggingen kan bestå av områdene;

• generell kartlegging av helsesituasjon/fungering i hverdagen
• ernæring
• kognitiv svikt
• medisinadministrasjon
• mobilitet
• sosiale aktiviteter

1.3.2 Hverdagsrehabilitering

Det er et mål at tjenestemottaker klarer å mestre hverdagen slik at den kan ivareta sin egenomsorg for å unngå behov for bistand fra andre. Hverdagsrehabilitering skal baseres på tjenestemottakers individuelle mål og hvilke aktiviteter som er viktig å klare selv.

Vedtak om rehabiliteringstilbud i form av hverdagsrehabilitering kan innvilges i en tidsavgrenset periode på maks 4 uker.

Det skal være en planlagt, tverrfaglig prosess med tydelige mål om å gi veiledning og trening som støtter tjenestemottakers egeninnsats for å oppnå best mulig funksjon- og mestringsevne, selvstendighet, sosial og samfunnsmessig deltakelse.

• Det må i tiltaksplanen utformes klare mål for gjennomføring av tiltak med rehabilitering som hovedfokus i samarbeid med tjenestemottaker.
• Tiltakene skal vurderes fortløpende og avsluttes så snart målsetting er oppnådd eller der rehabiliteringen ikke har noen effekt.

Målgruppe for hverdagsrehabilitering/inklusjonskriterier:

• Tjenestemottakere i alle aldre (som oftest eldre) som risikerer eller allerede har funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter.
• Tjenestemottakere som er motiverte/motiverbare og forstår instruksjoner.
• Tjenestemottakere som har rehabiliteringspotensiale.
• Tjenestemottakere som bor hjemme.
• Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering.
• Ved store endringer i tjenestebehovet –funksjonsfall lik som over.

Eksklusjonskriterier:

• Tjenestemottakere uten rehabiliteringspotensiale, eksempelvis langt kommen degenerativ sykdom, terminal syke.

1.4 Tjenesten ytes i henhold til følgende standard

1.4.1 Observasjon /oppfølging av helsesituasjon

• Nødvendig observasjon, oppfølging og bistand av naturlige funksjoner som ernæring, eliminasjon, bruk av helsefaglige prosedyrer og utstyr som katetre, stomipleie m.m.
• Tilpasset bistand med tanke på forebygging av trykksår og kontrakturer.
• Støttende samtaler (veiledning og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner) med fokus på mestring, innrettet for å dempe symptomer og utvikle mestringsstrategier og struktur på hverdagslivet, eks oppfølging av demenskontakt, kreftkontakt.
• Målrettede helserettede tiltak som krever stedvis oppfølging/tilsyn og/eller behov for kontinuerlig tilstedeværelse.
• Adferdsregulerende tiltak.
• Lindrende behandling og tilrettelegging av tilbud for alvorlig syke.

1.4.2 Tilsyn/velferdsteknologi

• For tjenestemottaker med behov for tilsyn skal det vurderes teknologiske løsninger som helt eller delvis kan erstatte fysiske tilsynsbesøk. Slike tiltak kan være trygghetsalarm/-pakke og/eller ulike løsninger som kan tilpasses den enkelte tjenestemottaker. (sensorer på dører/vinduer ol, andre mulige sensorer, roomate, «nattugla» osv.)
• Tilsyn i form av besøk eller telefonoppfølging fra tjenesteyter skal ha en klar konkret hensikt, være faglig begrunnet, eller med grunnlag i behov for observasjon. Vedtak kan fattes dersom behovet varer utover to uker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7.

1.4.3 Ernæring

• Kartlegging og oppfølging i forhold til ernæringsmessig risiko.
  • Lage ernæringsplan med tiltak som eksempelvis beriking av kost.
• Nødvendig bistand til regelmessig veiing og oppfølging.
• Nødvendig bistand til å administrere ernæring via sonde/VAP/CVK/PEG ol.

1.4.4 Administrering av medikament

• Hovedregelen er at tjenestemottaker skal ta hånd om medisinene sine selv.
• Tjenestemottaker skal i størst mulig grad selv kjøpe medisiner/Multidose organisert via fastlege og apotek.
• Bistand til å administrere medisiner kan innvilges når
  • tjenestemottaker har nedsatt hukommelse/vurderingsevne
  • tjenestemottaker har betydelig nedsatt funksjonsevne
  • tjenestemottaker er rusavhengig/har rusproblem
  • det ikke er mulig å administrere medisiner i multidoseordning, eksempelvis kortvarige kurer, marevan behandling ol
  • tjenestemottaker må ha hjelp til å ta medisiner til rett tid og på rett måte

1.4.5 Sårbehandling

• Hjelp til sårskift skal som hovedregel utføres hos fastlegen.
• Hjemmetjenesten kan bidra med sårstell dersom det medfører stort besvær for tjenestemottaker å komme seg til egen lege og når det foreligger faglig begrunnelse for at sårstell må utføres av fagperson.
• Sår som krever spesiell observasjon, steril behandling ol.
• Det kan gis opplæring til tjenestemottaker eller pårørende slik at denne selv eller pårørende kan utføre sårskiftet.
• Sår som henvises til hjemmesykepleie skal være vurdert av lege.

1.4.6 Prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l.

• Utføres normalt ikke til de som kan oppsøke legekontoret. Skal som hovedregel foretas hos egen lege.
• De tjenester man kan få tilbud om andre steder, vil hovedsakelig ikke tilbys, f eks blodprøver og injeksjoner.
• Måling av blodtrykk, puls og blodsukker er undersøkelser som blir gjort som ledd i en observasjon, skal begrunnes faglig og være tidsavgrenset.

1.4.7 Omsorg ved livets slutt

Det gis mulighet for at tjenestemottaker som ønsker det, får dø i hjemmet, omgitt av sine nærmeste. I disse tilfelle skal følgende vektlegges:

• Tjenestemottaker skal sikres best mulig pleie og stell gjennom færrest mulig personer å forholde seg til. Det bør vektlegges fleksible løsninger for å ivareta dette.
• Tjenestemottaker sine ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes.
• Sikre at pårørende får nødvendig hjelp og støtte.
• Det avklares samhandling med behandlende sykehus og/eller fastlege.
• Det kan gis tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling.

1.5 Evaluering og revurdering

• Kommunen i samarbeid med tjenestemottaker og/eller pårørende evaluerer funksjonsnivå regelmessig ut fra følgende:
• Hva klarer tjenestemottaker selv nå som du ikke klarte tidligere? Er det bedring i tjenestemottaker helsesituasjon?
• Er det endringer i tjenestemottakers situasjon og funksjon?
• Benytter tjenestemottaker seg av tiltaket/tjenesten?
• Er det deloppgaver som tjenestemottaker mestrer selv?
• Er tjenestemottaker motivert for opplæring/bistand?
• Er det potensiale for videre opplæring av teknologiske løsninger eller øvrige tiltak?
• Har tjenestemottaker tilegnet seg nye ferdigheter i løpet av opplæringsperioden?

1.6 Dette kan forventes av tjenesteyter

• Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak.
• Tjenesteutøver vil samhandle med tjenestemottaker om utførelse av tjenesten.
• Tjenestemottaker vil få beskjed senest samme dag hvis avtaler må forandres.
• Tjenesteutøver vil opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person og dennes verdier.
• Det vil bli oppnevnt en primærkontakt/kontaktperson.
• Tjenesten organiseres på en slik måte at det tilstrebes færrest mulig tjenesteutøvere.
• Tjenesten ytes med rehabiliteringsfokus.
• Tjenesteutøver kan bistå tjenestemottaker ved behov for å søke om andre tjenester eller få vedtaket om helsehjelp revurdert, samt hjelp til å skrive klage.
• Tjenesteutøver plikter å bistå tjenestemottaker med å fremskaffe relevant informasjon om kommunens tjenester.
• Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler.

1.7 Dette forventes av tjenestemottaker

• Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet/avtalt sted, det forutsettes at det gis beskjed dersom tjenestemottaker ikke er hjemme/møter til avtalen.
• Det forventes at tjenestemottaker bistår/bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteutøver slik at arbeidsrelaterte skader og unødig slitasje forebygges. Jf. Arbeidsmiljølovens kap. 4.
• Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgaven. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler. Ved innstallering av evt. hjelpemidler kan det bli nødvendig å flytte eller fjerne møbler. Nødvendig flytting/fjerning av møbler skal fortrinnsvis utføres av tjenestemottaker eller dennes pårørende. Enkle hjelpemidler kan monteres/installeres av pårørende. Eksempelvis toalettforhøyer og lignende.
• Dersom tjenestemottaker ikke fysisk kan ta seg mellom rom og etasjer, må det legges til rette for løsninger i hjemmet der tjenestemottaker må oppholde seg i et egnet rom for å motta hjelpen.
• Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver som person.
• Helse og omsorgstjenester i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd. Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eksempelvis lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Evt. utarbeide kriseplan.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Det oppfordres til å sette opp nøkkelboks når tjenesteutøver må låse seg inn
• Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten, kreves det at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må besørges av den enkelte.
• Det skal være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig, samt nødvendig personlige toalettsaker, neglesaks, temperaturmål og utstyr til sårbehandling etter behov.
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før de kommer.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inne eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.8 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten

• Tjenestemottaker som trenger akutt medisinsk, kirurgisk eller psykiatrisk behandling, skal henvises til spesialisthelsetjenesten.
• Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen.
• Hente medisiner på apotek.
• Helsehjelp i hjemmet i form av mestringssamtaler innvilges ikke der det finnes alternative tilbud. Dette kan være familierådgivningskontor, frisklivstilbud, gjeldsrådgivning, forvaltningsavtaler i regi av NAV, sorggrupper ol.
• Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil.

1.9 Egenbetaling

Det er ingen egenandel for helsehjelp.

1.1 Hjemmel

Praktisk bistand tildeles etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6, bokstav b, jamfør § 3-1.

1.2 Formål

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Praktisk bistand i hjemmet kan tildeles til innbyggere i kommunen som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie nødvendige gjøremål. Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging eller praktisk utførelse av oppgaver tjenestemottaker ikke kan klare selv.

Velferdsteknologi vil benyttes for å styrke tjenestemottakerens egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Slike tiltak kan brukes til å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos tjenestemottakerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

Rehabilitering skal vektlegges i all tjenesteyting for å sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig.

1.3 Kriterier og vilkår

Vurderingen gjøres etter en helhetlig kartlegging av søkers behov, deriblant IPLOS.

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Søkeren må bo eller oppholde seg i kommunen og fylle vilkår for nødvendige helse- og omsorgstjenester.
• Behovet må kunne begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger.
• Kartlegging av funksjonsvariabler jamfør IPLOS forskriften (registrering av helse- og omsorgsdata i kommunen) skal danne grunnlag for vurdering av tjenestebehov.
• Det legges stor vekt på brukerinvolvering i tjenestetildelingen og utførelsen av tiltakene.
• Søker må påregne at det vurderes å iverksette tiltak med teknologiske løsninger i tjenestetildelingen/-ytingen.
• Husstandens samlede ressurser skal tas i betraktning.
• Søkers tilgang til ressurser i nettverket rundt vil bli vektlagt.
• Det skal tas hensyn til hvorvidt tjenestemottakers omgivelser kan tilrettelegges slik at denne selv kan forventes å mestre dagliglivets gjøremål.

1.4 Tjenesten ytes i henhold til følgende standard

1.4.1 Bistand til å sikre ernæring

• Alle skal få tilbud om et variert og helsefremmede kosthold gjennom minimum 3-4 måltider per dag, fordelt i løpet av dagen.
• Det kan legges til rette for et varmt måltid 7 dager i uka. Det stilles vilkår om mikrobølgeovn ved behov for hjelp til å varme ferdig porsjonert/tilberedt middag eller tilrettelagt for felles bespisning.
• Bistand til tilberedning av middagsmat ytes normalt gjennom hjemleveringstilbud som eksempelvis ODA eller levering fra kommunens felleskjøkken.
• Nødvendig bistand til å spise.
• Nødvendig bistand til å få drikke utenom faste måltider.

1.4.2 Bistand i personlig stell og omsorg

• Bistand til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, samt på- og avkledning morgen og kveld.
• Bistand til tannpuss/ munnstell morgen og kveld.
• Bistand til dusj/bad, samt vask og stell av hår inntil 1-2 ganger per uke. I forbindelse med dusj/bad ytes bistand til å klippe negler ved behov. Stell av vanskelige negler må foregå hos fotpleier.
• Nødvendig bistand til daglig barbering.
• Nødvendig bistand til daglig bruk og vedlikehold av tannproteser, briller og høreapparat.
• Nødvendig bistand til hvile - hjelp til middagshvil der det er behov.
• Nødvendig bistand ved naturlige funksjoner som toalettbesøk, bruk av inkontinensutstyr, stell av stomi.

1.4.3 Planlegging og strukturering av egen hverdag

• Veiledning/opplæring i dagliglivets gjøremål og ferdigheter.
• Lage struktur over daglige gjøremål ved bruk av dag- og ukeplan og ved bruk av velferdsteknologi.
• Bistand til avklaring av ivaretakelse av økonomi i samarbeid med verge eller nærmeste pårørende.
• Bistand til å opprette kontakt/følge opp avtaler med NAV og andre instanser.
• Miljøterapeutisk arbeid for å mestre daglige gjøremål.

1.4.4 Sosiale aktiviteter/ ferdigheter

• Opplæring i selvbestemmelse /selvhevdelse, myndiggjøring og tjenestemottakermedvirkning.
• Opplæring i sosiale ferdigheter og/eller adferdsregulerende tiltak.
• Veiledning og realitetsorientering.
• Bistand til nettverksbygging.
• Bistand til å komme i gang/motivering til dagtilbud og fritidsaktiviteter.

1.4.5 Nødvendige ærender

• Bistand til å bestille nødvendige hygieneprodukter.
• Nødvendig bistand til mottak av dagligvarer.
• Bistand til å bestille matvarer fra butikk eller leverandører med hjemleveringstilbud, eksempelvis ODA, MENY og lignende.
• Bistand til å betale regninger når tjenestemottaker selv kan betjene MinID/kodebrikke, hente post i umiddelbar nærhet til bolig. Tjenestemottakere bør i størst mulig grad opprette avtalegiro/autogiro.
• Bistand til oppvarming av bosted. Andre oppvarmingskilder må vurderes for tjenestemottakers sikkerhet (varmepumpe, strømoppvarming). Bistand til å bestille brensel og nødvendig hjelp til å hente inn ved dersom det ikke er mulighet for å installere andre oppvarmingskilder. For at denne tjenesten skal ytes, stilles det vilkår om at ved og lignende er lagret i umiddelbar nærhet til boligen, og på en måte som sikrer lett tilgjengelighet for hjemmetjenesten.

1.4.6 Nødvendig renhold

• Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, støv tørking og vask av sanitærporselen utføres normalt hver 4. uke og begrenses til rom som er i daglig bruk.
• Den individuelle vurderingen skal sikre at renholdet opprettholder tilfredsstillende hygienisk standard slik at sjenerende lukt og bakterieoppvekst unngås.
• Bistand til oppvask gis inntil 3 ganger per uke.
• Bistand til innvendig vask av kjøleskap og mikrobølgeovn ytes inntil 2 ganger per år.
• Frekvens for renhold kan reduseres i forbindelse med ferie og høytider.

1.4.7 Annet husarbeid

• Sengetøy skiftes minimum 1 gang per 3. uke, vurdert ut fra tjenestemottakers behov.
• Nødvendig bistand til maskinvask av klær, samt rydding av tøy, ytes normalt 1 gang per uke. Klær av høy kostnad og som tjenestemottaker er særlig redd for må man sørge for å vaske i egen regi. Uhell kan forekomme og hjemmebaserte tjenester/kommunen tar ikke ansvar for uhell ved vask av klær.
• Tømming av søppel ved behov.

1.4.8 Koordinering av tjenester

• Tilby individuell plan/koordinering til tjenestemottakere med sammensatte og langvarige tjenestebehov.
• Bistand til koordinering av individuell plan.
  • Koordinator setter opp plan sammen med tjenestemottaker
  • Koordinator leder ansvarsgruppemøter og koordinerer øvrige deltagere/gjøremål
• Delta i ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsfora.
• Praktisk bistand - opplæring (og vedlikehold) skal tilstrebes der:
  • tjenestemottaker har evnen til å tilegne seg nye ferdigheter i nødvendige daglige gjøremål, som for eksempel:
  • bruk av hjelpemidler
  • bruk av teknologi til nødvendige oppgaver/daglige gjøremål
  • bruk av nettbaserte tjenester som bank, post og innkjøp
  • tilberede måltider
  • renholdsoppgaver
  • tjenestemottaker er avhengig av bistanden for å greie dagliglivets gjøremål

1.5 Evaluering og revurdering

Kommunen i samarbeid med tjenestemottaker og/eller pårørende evaluerer funksjonsnivå regelmessig ut fra følgende:

• Hva klarer tjenestemottaker selv nå som hen ikke klarte tidligere? Er det bedring i tjenestemottaker sin bistandssituasjon?
• Er det endringer i tjenestemottakers situasjon og funksjon?
• Benytter tjenestemottaker seg av tiltaket/tjenesten?
• Er det deloppgaver som tjenestemottaker mestrer selv?
• Er tjenestemottaker motivert for opplæring/bistand?
• Er det potensiale for videre opplæring av teknologiske løsninger eller øvrige tiltak?
• Har tjenestemottaker tilegnet seg nye ferdigheter i løpet av opplæringsperioden?

1.6 Dette kan forventes av tjenesteutøver

• Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak.
• Tjenestemottaker vil få beskjed senest samme dag hvis avtaler må forandres.
• Tjenesteutøver vil samhandle med tjenestemottaker om utførelse av tjenesten.
• Tjenesteutøver vil opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person og dennes verdier.
• Det vil bli oppnevnt en primærkontakt/kontaktperson.
• Tjenesten organiseres på en slik måte at det tilstrebes færrest mulig tjenesteutøvere.
• Tjenesten ytes med rehabiliteringsfokus.
• Tjenesteutøver kan bistå tjenestemottaker ved behov for å søke om andre tjenester eller få vedtaket revurdert, samt hjelp til å skrive klage.
• Tjenesteutøver plikter å bistå tjenestemottaker med å fremskaffe relevant informasjon om kommunens tjenester.
• Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler.

1.7 Dette forventes av tjenestemottaker

• Tilrettelegge hjemmet slik at tjenesteutøvere kan utføre tjenesten på en forsvarlig måte, jamfør arbeidsmiljølovens kap 4.
• Rydde snø og strø privat vei, slik at veien er farbar og utvendig lys på kveld og natt.
• Tjenesteutøver skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet/ til avtalt sted. Det forutsettes at det gis beskjed dersom tjenestemottaker ikke er hjemme/møter til avtalen.
• Det forventes at tjenestemottaker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter slik at arbeidsrelaterte skader og unødig slitasje forebygges.
• Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgaven. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler. Ved innstallering av eventuelt hjelpemidler kan det bli nødvendig å flytte eller fjerne møbler. Nødvendig flytting/fjerning av møbler skal fortrinnsvis utføres av tjenestemottaker eller dennes pårørende. Det må også sees på løsninger der tjenestemottaker må oppholde seg i et egnet rom for å motta hjelpen.
• Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver som person.
• Helse og omsorgstjenester i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd. Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eksempelvis lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. Det oppfordres til å sette opp nøkkelboks når tjenesteutøver må låse seg inn.
• Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten, kreves det at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må besørges av den enkelte.
• God hygiene er viktig både for tjenestemottaker og tjenesteutøver. Det skal være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig, samt nødvendige personlige toalettsaker, neglesaks, temperaturmål og utstyr til sårbehandling etter behov.
• Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før de kommer.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inne eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.8 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten

• Storrengjøring av tak og vegger, vindusvask, boning av gulv, dra ut store og tunge tepper, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av skap og lignende.
• Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn.
• Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress og lignende.
• Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke.
• Hjelp til husdyrhold, inkluder renhold/lufting og stell av dyr.
• Hjelp til å flytte.
• Hjelp til utvendig trappevask, og vask i felles arealer i for eksempel blokk.
• Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen.
• Hjemmetjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale aktiviteter.
• Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette.
• Tjenesteutøver har ikke adgang til å benytte tjenestemottakers bankkort for å hente kontanter. Håndtering av kontanter kan kun gjøres ved gyldig fullmakt eller etter egen disponeringsavtale med verge.
• Stryking av tøy, samt reparasjon og sømarbeid utføres ikke.
• Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil.

1.9 Egenbetaling

Det tas egenandel for praktisk bistand etter egenandelsforskriften, men ikke for personrettet bistand som personlig stell og egenomsorg.

Egenandel beregnes på grunnlag av tjenestemottakers/ husstandens samlede inntekt, jamfør forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Minstesats for egenbetaling er statlig fastsatt, øvrige satser fastsettes av kommunestyret årlig.

1.1 Hjemmel

Tjenesten kan ytes som et forebyggende og trygghetsskapende tiltak. Dette er å betrakte som et servicetilbud og er ikke lovpålagt.

1.2 Formål med tjenesten

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Tjenestemottaker skal sikres trygghet i den livssituasjon denne befinner seg. Tjenesten trygghetsalarm skal bidra til dette. Trygghetsalarmen tildeles for bruk i nødsituasjoner.

1.3 Kriterier og vilkår

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Trygghetsalarmen er personlig, hvis det er flere i en husstand som trenger tilbudet må de søke om egen.
• Tjenestemottaker må være i stand til å forstå trygghetsalarmens funksjon og kunne tilkalle hjelp når det er nødvendig. Ved livstruende situasjoner MÅ man ringe 113!
• Kommunen forbeholder seg rett til å inndra trygghetsalarm som ikke brukes etter hensikten.
• Aleneboende prioriteres, men for omsorgstrengende i en familiesituasjon skal familiens totale situasjon vektlegges.
• Tjenestemottaker som har redusert bevegelighet med fare for fallulykker.
• Tjenestemottaker som føler stor grad av utrygghet.
• Tjenestemottaker med kronisk sykdom som hindrer bruk av vanlig telefon.
• Tjenestemottaker som har teknisk utstyr som kan svikte, og som kan føre til behov for hjelp i en situasjon utenfor rekkevidde av vanlig telefon.

1.4 Praktiske opplysninger

1.4.1 Hvordan fungerer trygghetsalarmen?
Trygghetsalarmen er koblet opp mot et responssenter. Når tjenestemottaker utløser trygghetsalarmen vil responssenteret motta signaler fra den og snakke med tjenestemottaker for å avklare situasjonen og tar videre kontakt med hjemmebaserte tjenester dersom utrykning er nødvendig

1.4.2 Lagring og innsyn
Samtaler gjennom trygghetsalarmen blir lagret i minimum 6 måneder for bruk i kvalitetssikring av tjenesten (hjemmel i helsepersonelloven §26). Disse kan tjenestemottaker eller kommunen be om innsyn i ved ulike hendelser.

1.4.3 Hvordan vet jeg at den fungerer?
Det gjennomføres kontinuerlig sjekk av overføring av signaler. Teknikere ved Helseteknikk overvåker trygghetsalarmene via rapporter fra mottakssentralen

1.4.4 Hvor mye koster det for en trygghetsalarm?

• Tjenestemottaker betaler månedsleie for trygghetsalarm.
• Er det flere brukere i samme husstand kreves en trygghetsalarm pr bruker med tilhørende månedsleie.
• Månedsleien fremkommer i vedtak om trygghetsalarm, samt i leiekontrakt.
• Vedlikehold og reparasjoner som følge av vanlig bruk dekkes gjennom månedsleien.

1.5 Forventninger til tjenesteutøver

• Teknologien blir montert så snart som mulig etter at vedtak er fattet og nødvendig kartlegging og tilpassing er utført.
• Informasjon og opplæring blir gitt.
• Når alarmen blir utløst vil aktuell tjeneste følge opp varslet og håndtere situasjonen ut ifra gjeldende prosedyrer.
• Feilretting etter gjeldende prosedyrer.
• Evaluering og vurdering av gitte tiltak gir riktig måloppnåelse.

1.6 Forventninger til tjenestemottaker

• Tjenestemottaker opptrer respektfullt i møte med tjenesteutøver.
• At alarmen benyttes når uventede situasjoner oppstår.
• Det monteres en nøkkelboks utenfor inngangsdør til oppbevaring av dørnøkkel, slik at hjemmetjenesten kan komme inn ved utrykning.
• At alarmen bæres på hele døgnet.
• At alarmen behandles forsvarlig.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.
• Tjenestemottaker må selv betale skade eller tap som er påført som følge av uforsiktighet. Eksempelvis ved at trygghetsalarm og/eller smykke har blitt utsatt for søl av flytende væske (vann, kaffe og lignende) eller om smykket er mistet.
• Ved opphør av behov skal trygghetsalarmen innleveres på Helseteknikk. Månedsleie opphører når trygghetsalarmen er innlevert.

Det er ikke anledning til å overføre trygghetsalarm til ektefelle/samboer uten at det foreligger søknad og nytt vedtak.

1.7 Egenbetaling

Det betales installasjonsavgift og månedlig leiepris som fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig.

1.1 Hjemmel

Tjenesten kan ytes som forebyggende og trygghetsskapende tiltak eller den kan ytes som helsehjelp/praktisk bistand etter Lov om helse og omsorgstjenester § 3-2 6 a og b og Lov om pasient og brukerrettigheter § 2-1 a.

1.2 Formål

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Velferdsteknologi skal benyttes for å styrke tjenestemottakers egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Målet er å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos pasient/brukerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

1.3 Kriterier og vilkår

• Sykdom, skade eller annet som gjør det nødvendig med teknologisk støtte.
• Tiltaket gir tjenestemottaker minst en av følgende:
  • økt trygghet
  • forebygging av skade/ulykke
  • mulighet til å kunne bo lengere i eget hjem
  • mer selvstendighet og mestring
  • økt trygghet for de pårørende
  • mer bevegelsesfrihet uten at tjenestemottaker utsetter seg for risiko ut over det normale

For mobil trygghetsalarm med GPS til hjemmeboende som ikke gis som helsehjelp må bruker ha pårørende som varslingsmottakere samt dekke kostnad etter fastsatt pris pr måned. Se punkt 1.7 om egenbetaling.

For mobil trygghetsalarm med GPS må tjenestemottaker ha tilstrekkelig trafikkforståelse til å kunne ferdes i de aktuelle omgivelsene på egen hånd.

Noen teknologiske løsninger vil være en del av bygningskonseptet i bostedet eller institusjon, eller en del av tilbudet i en tjeneste. En legger til grunn et samtykke når en velger å si ja til en tjeneste der velferdsteknologi inngår. Dette gjelder for eksempel medisindispenser og digitalt tilsyn ved enkelte heldøgns botilbud.

1.4 Velferdsteknologi som kan benyttes i Gjøvik kommune per i dag

• Trygghetsalarm med røykvarsler (egen tjeneste)
• Passiv varsling
• Pasientvarslingsanlegg
• Medisindispenser
• Digitalt tilsyn
• Mobil trygghetsalarm med GPS
• Digital hjemmeoppfølging

Passiv varsling består av sensorer som sender varsling via trygghetsalarm, pasientvarslingsanlegg eller teknologi for digitalt tilsyn. Det er ikke tjenestemottaker som utløser alarmen bevisst, men teknologien som detekterer fare/hendelser og varsler automatisk. Eksempler på passiv varsling er:

• Dørsensor
• Bevegelsessensor
• Varslingsmatte til stol/seng
• Fallsensor

Passiv varsling i eget hjem kan kreve at man har tjenesten trygghetsalarm ettersom mange av sensorene kobles til trygghetsalarmen.

Mobil trygghetsalarm med GPS bruker GPS-teknologi og mobilnett. Produktet har også alarmfunksjon om utløses automatisk eller som tjenestemottaker utløser selv, og kan ha to-veis talefunksjon.

1.5 Forventninger til tjenesteutøver

• Teknologien blir montert så snart vi kan, etter at behovet er avdekt og nødvendig kartlegging og tilpassing er utført.
• Informasjon og opplæring blir gitt.
• Når alarmen blir utløst vil den aktuelle tjenesten følge opp varslet og håndtere situasjonen utfra gjeldende prosedyrer.
• Feilretting etter gjeldende prosedyrer.
• Evaluering og vurdering av om gitte tiltak gir riktig måloppnåelse.

1.6 Forventninger til tjenestemottaker

• Tjenestemottaker opptrer respektfullt i møte med tjenesteutøver.
• Tjenestemottaker gir beskjed ved langvarig fravær fra eget bosted.
• Utstyret blir behandlet forsvarlig.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.7 Egenbetaling

Dersom tiltaket skal ytes som helsehjelp er tiltaket uten egenbetaling.

Dersom tiltaket hjemles som praktisk bistand må bruker påregne egenbetaling for leie av utstyret. Månedlig leiepris fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig.

1.1 Hjemmel

Dagaktivitetstilbud til personer med demens tildeles etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-2, pkt 7.

1.2 Formål

• Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.
• Dagaktivitetstilbud skal i størst mulig grad gi brukeren trygghet, forutsigbarhet og bidra til meningsfulle dager.
• Dagaktivitetstilbud bør inneholde både sosiale, kognitive og fysisk stimulerende aktiviteter. Dagaktivitetstilbudet som tilbys skal bidra til å ivareta brukerens funksjoner i dagliglivet, fremme livskvalitet og forebygge/redusere isolasjon og ensomhetsfølelse.
• I tillegg vil dagaktivitetstilbudet kunne innebære avlastning og støtte til pårørende.

1.3 Kriterier/vilkår for tildeling

Vurdering gjøres etter en helhetlig kartlegging av søkers behov.

• Tjenesten tildeles på bakgrunn av søknad.
• Søker må være hjemmeboende, og bo i kommunen.
• Søker må være under utredning for, eller ha en kjent kognitiv svikt eller demens diagnose.
• Behovet begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger.
• Søkers mulighet til deltagelse på andre sosiale aktiviteter og/eller tilgang til ressurser i nettverket rundt vil bli vektlagt. Eksempelvis skal lavterskeltilbud være vurdert og/eller utprøvd.
• Avlastning for pårørende, som et ledd for at bruker skal bo hjemme lengst mulig - hvor bruker er avhengig av regelmessig tilsyn fra omsorgsperson/pårørende.

1.4 Tjenesten ytes i henhold til følgende standard

Dagaktivitetstilbudene er åpent på dagtid (hverdager), men er stengt på røde dager

• Formålet med dagaktivitetstilbudet står presisert i brukerens enkeltvedtak.
• Dagaktivitetstilbudet kartlegger brukers individuelle ønsker, interesser, ressurser og behov. Det opprettes individuell tiltaksplan, som bidrar til å nå brukers mål.
• For å ivareta brukerens ressurser og å kunne opprettholde egenomsorg så lenge som mulig, skal tjenesteyteren i minst mulig grad ta over funksjoner brukeren selv kan utføre.
• Brukermedvirkning ivaretas gjennom at brukarene selv bestemme hvilke aktiviteter de ønsker å delta i. De kan komme med ønsker om hvilke aktiviteter tilbudet skal inneholde.
• Det legges i hovedsak opp til gruppeaktiviteter, men individuelle tilrettelegging gjøres i den grad der er forenelig med drift av dagaktivitetstilbudet og av hensyn til andre deltakere.
• Ved å delta på ulike aktiviteter kan bruker bli stimulert og utfordret både i hode og kropp. Å holde seg i aktivitet kjennes godt i seg selv, og kan virke positivt på livskvaliteten.
• Dagaktivitetstilbudet har fokus på god ernæring og felles måltider. Dette kan være en arena for sosialt felleskap og bidra til  å dekke den enkeltes ernæringsbehov.
• Dagaktivitetstilbudet kan bidra med viktig avlastning, veiledning og støtte til pårørende i omsorgsrollen. Opplevelse av støtte og avlastning er avhengig av kvaliteten på tilbudet, og om personen med demens trives.
• Dagaktivitetstilbudet vurderer kontinuerlig brukers tilstand og funksjonsnivå fysisk og psykisk, med tanke på omsorgsbehov.

1.5 Evaluering og revurdering

Tjenesteutøver skal i samarbeid med tjenestemottaker og /eller pårørende evaluere funksjonsnivå og situasjon fortløpende.

• Det vurderes om dagaktivitetstilbudet er egnet og/eller om det er nyttiggjørende for bruker/pårørende. Andre faglige begrunnes årsaker.
• Dersom dagaktivitetstilbudet ikke benyttes regelmessig, skal det sendes varsel om opphør. Det vil bli gitt en frist på 2 uker for tilbakemelding.
• Ved tildelt heldøgns botilbud (sykehjem, bokollektiv for personer med demens) vil tilbudet opphøre.

1.6 Dette kan forventes av tjenesteutøver

Tjenesteutøver skal opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person og ta hensyn til brukers verdier og vaner uansett livssyn og personlig oppfatninger.

• Det vil bli oppnevnt en kontaktperson.
• Tjenesten skal ytes og dokumenteres i henhold til vedtak.
• Tjenesteutøver ved dagaktivitetstilbudet har ansvar for å dokumentere og videreformidle informasjon om brukeren som er relevant for den øvrige omsorgstjenesten.
• Dagaktivitetstilbudet tar kontakt med den enkelte bruker/pårørende og avklarer praktiske forhold og hvordan kommunikasjon skal skje.
• Tjenesten organiseres på en slik måte at det tilstrebes færrest mulig tjenesteutøvere.
• Tjenesteutøver kan bistå tjenestemottaker med å få vedtaket om dagaktivitetstilbud revurdert og ved behov søke om andre tjenester/hjelpemidler/velferdsteknologi, samt hjelpe å skrive klage.
• Tjenesteutøver plikter å bistå tjenestemottaker med å fremskaffe relevant informasjon om kommunens tjenester.
• Tjenesteutøver skal være aktive i å foreslå tiltak overfor den øvrige omsorgstjenesten med dette som formål.

1.7 Dette kan forventes av tjenestemottaker/bruker

• Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver som person.
• Ved sykdom/fravær kontaktes dagaktivitetstilbudet av bruker, pårørende eller tjenesten.
• Brukere med vedtak om dagaktivitetstilbud, men benytter korttidsplass i perioder, skal ikke benytte dagaktivitetstilbudet hvor det er inne i sykehjemmet.
• Det forventes at tjenestemottaker bistår/bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteutøver slik at arbeidsrelaterte skader og unødig slitasje forebygges. Jfr. arbeidsmiljølovens kapittel 4.
• Dagaktivitetstilbudet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker /pårørende viser truende eller voldelig adferd. Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eksempelvis lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Eventuelt utarbeide kriseplan.
• Dersom tjenestemottaker utvikler somatisk eller psykiatrisk sykdom dom krever oppfølging fra et høyere kommunalt omsorgsnivå, kan tjenestemottaker vurderes tildelt andre tjenester.

1.8 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten

• Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil, hente medisiner på apotek eller utføre andre tjenester.
• Tjenesteutøver har ikke anledning til å følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen.

1.9 Egenbetaling

Vedtak om dagaktivitetstilbud er en abonnementsordning med egenbetaling for måltider og eventuelt organisert drosjeskyss. Det faktureres etterskuddsvis så lenge plassen står til disposisjon. Satser fastsettes av kommunestyret.

• Fritak for egenandel avklares med nærmeste leder, og gis dersom;
  • dagaktivitetstilbudet er stengt, f.eks. på røde dager
  • bruker har avlastning/korttidsopphold i sykehjem, sykehusinnleggelser, private rehabiliteringsopphold o.l.
  • bruker har gyldig langtidsfravær pga sykdom ut over 2 uker.
  • bruker har meldt ferie/fravær på over 4 uker, som er varslet til dagaktivitetstilbudet minst 1 måned i forveien.

1.10 Referanser

Nasjonalfaglig retningslinje for demens

Verktøykasse demens - Nasjonalt senter for aldring og helse

1. Hjemmel 

Lov om helse- og omsorgstjenester §3-2, første ledd, punkt 5.

2. Formål 

Bidra til en aktiv og meningsfull deltagelse og aktiv omsorg for personer som på grunn av sin funksjonsnedsettelse ikke deltar i ordinære arbeidsmarkeds- og sysselsettingstiltak. Dagaktivitetstilbud er et tilbud med varierte og tilpassede aktiviteter med formål om å opprettholde/bedre funksjonsnivå. Målet er aktivisering, sansestimulering, sosialisering og arbeidstrening ut ifra den enkelte brukers behov og funksjonsnivå.

3. Generell beskrivelse av dagaktivitetstilbudet 

Tilbudet skal bidra til å gi nødvendig bistand til brukernes egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, og tilrettelegge for aktivisering og et meningsfylt innhold i hverdagen. Dagaktivitetstilbudet tildeles individuelt for en tidsbegrenset periode og kan ha ulike målsettinger.

4. Tildelingskriterier/Betingelser 

Kriterier

• Brukere som har behov for bistand til å dekke sitt behov for sosial stimulering, aktivisering, sansestimulering, sysselsetting eller arbeidstrening. 
• Brukere som er tildelt uføretrygd, som er utprøvd i andre arbeidstiltak eller som på grunn av sitt funksjonsnivå vurderes som ikke aktuelle for slik utprøving - prioriteres. 
• Elever som går i videregående skole og bor hjemme hos pårørende vil ha utvidet rettigheter til dagaktivitetstilbud i skoleferier. Her gis tilbud om aktivisering/alternativt tilsyn i hjemmet/EST (etter skoletid ordning) jamfør egen prosedyre.
• Brukere som ikke kan være overlatt til seg selv og har behov for tilsyn/aktivisering når foresatte er i arbeid, blir vurdert individuelt opp mot behov for andre helse og omsorgstjeneste

Forhold som begrenser eller ikke berettiger tilbud

Personer som har heldøgns omsorgstilbud kan innvilges inntil 4 dager pr uke. Personer som har heldøgns omsorgstilbud følger skoleruta, og har derfor et tilpasset tilbud i skoleferier og skolens planleggingsdager.

Generelt

• Individuelle ønsker og behov kartlegges og tas hensyn til i l tilretteleggingen av aktiviteter og tiltak så langt det er mulig. 
• All aktivitet og omsorg tar utgangspunkt i respekt for det enkelte menneskets egenverdi og livsførsel. 
• Individuelle tilrettelegginger gjøres i den grad det er forenelig med den enkeltes forutsetninger, drift av aktivitetstilbud og av hensyn til andre deltagere. 
•  For å kunne opprettholde ferdigheter skal tjenesteyteren i minst mulig grad ta over funksjoner som brukeren selv kan utføre. 
• Ansatte skal motivere brukeren til aktivitet og egenmestring gjennom praktisk veiledning. 
• Ansatte ved dagaktivitetstilbudet har ansvar for å dokumentere og samarbeide med aktuelle aktører. Avklares i hver enkelt sak.

5. Arenaer for dagaktivitet

Tilbud blir vurdert ut fra bistandsbehov og de tiltak/plasser som har kapasitet ved innsøking. 

Aktuelle tilbud kan være: 

• Gjøvik Aktivitetssenter 
• Dagtilbud på Biri omsorgssenter 
• Grønn omsorg/inn på tunet 
• Tilrettelagte plasser rådhuset 
• Tilrettelagte plasser Forpleiningstjenesten, kantine bla. Biri, Nordbyen 
• Tilrettelagte plasser arbeidstøy Haugtun 
• Aktivitetstilbud som koordineres gjennom bolig 
• Kommunale plasser ATS og VTA plasser ATS vurderes i samarbeid med tildeling og koordinering gjennom årlige samarbeidsmøter.

6. Innsøking/vedtak

Vedtak på aktivitetsplass blir gitt på bakgrunn av innkommen søknad til Tildeling og koordinering. Når det gjelder innsøking til kommunale- og VTA plasser ATS gjøres dette direkte til ATS.

7. Informasjon til søkeren 

• Målsettingen for dagaktivitetstilbudene står i brukernes enkeltvedtak, innhold blir beskrevet i timeplan/arbeidsplan for den enkelte etter oppstart.
•  Personer som får innvilget dagaktivitetstilbud, men som ikke benytter det regelmessig vil miste tilbudet.

8. Dagaktivitetstilbud er gratis, med egenbetaling transport 

• De som har vedtak på Gjøvik Aktivitetssenter og Biri omsorgssenter kan benytte taxi til/fra og betaler en egenandel pr tur. Egenandelen er satt av Kommunestyret og reguleres årlig på lik linje med andre satser i kommunen. 
• Det må påregnes egenbetaling ved utflukter, skyss til bading og ev fellesmåltider.

9. Oppmuntringspenger

Vedtak på jobbrelatert aktivitet gir grunnlag til utbetaling av oppmuntringspenger.

1.1 Hjemmel

Tidsbegrenset opphold i institusjon tildeles etter lov om helse- og omsorgstjenester §3-2, punkt 6, bokstav c).
Retten til helsehjelp er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven §2-1a).
Tjenesten ytes etter forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie, forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og forskrift om en verdig eldreomsorg.

1.2 Formål

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.
Velferdsteknologi skal benyttes for å styrke brukerens egenomsorg og forenkle tjenesteløsningen. Slike tiltak kan brukes til å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig hjemme.
Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos brukerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.
Rehabilitering skal vektlegges i all tjenesteyting for å sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig.

Korttidsopphold er tidsbegrenset opphold i institusjon som tilbys når det, i en kortere periode, er behov for heldøgns omsorg i institusjon. Korttidsopphold kan tildeles ut fra forskjellige kriterier og har ulike målsettinger. Målsettingen med oppholdet beskrives i enkeltvedtaket til den enkelte. Det er et mål at alle pasienter på korttidsopphold skal rehabiliteres så langt det er mulig. Korttidsoppholdet benyttes aktivt som ledd i å tildele tjenester på best effektive omsorgsnivå. 

Hovedformål:
Korttidsopphold i institusjon er er tidsbegrenset tilbud for å imøtekomme behov for heldøgns bistand og omsorg med målrettet oppfølging sli at bruker skal kunne bo lengst mulig i eget hjem.

1.3 Kriterier som berettiger korttidsopphold i institusjon

Vurderingen gjøres med grunnlag i en helhetlig kartlegging av pasient/brukers behov, deriblant IPLOS. Tjenesten tildeles etter individuell tverrfaglig vurdering for å hjelpe den som av fysisk og/eller psykiske årsaker ikke greier å ivareta eget liv eller helse på forsvarlig måte.

• Søkeren må bo eller oppholde seg i kommunen og fylle vilkår for nødvendig helse- og omsorgstjenester, jamfør hol §3-1.
• Søker kan ikke vøre i stand til å ha omsorgene for seg selv, helt eller delvis, og vil for en kortere eller lengere periode være avhengig av hjelp fra helsepersonell gjennom hele døgnet.
• Behovet må kunne begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger.
• Søker må påregne at det kan iverksettes tiltak med teknologiske løsninger i tjenestetildelingen/-ytingen.
• Det det er vurdert at det ikke er mulig å tilby helsehjelp i hjemmet.
• Kartlegging av funskjonsvariabler jamfør IPLOS forskrift (registrering av helse- og omsorgsdata i kommunen) skal danne grunnlag for utløsing av tjenestebehov.

Standard for tidsbegrenset opphold i institusjon

• Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten.
• Tjenesten ytes med respekt for brukers livssituasjon og hjem.
• Tjenesten ytes i henhold til vedtak, og til de tider som er avtalt.
• Alle virksomheter i sykehjemstjenesten i Gjøvik kommune skal benytte prosedyrer/rutiner for oppfølging av pasientene som sikrer kvaliteten på de tjenestene som gis. Pasienter på korttidsopphold følges opp i tråd med pasientflyt i EQS (prosedyrer i kvalitetssystemet til kommunen.
• Tjenestetilbudet skal i størst mulig grad gi pasienten trygghet og forutsigbarhet.
• All pleie og omsorg tar utgangspunkt i respekt for enkeltmenneskets egenverd og livsførsel.
• Samarbeidsmøter med pasient og/eller pårørende, og andre samarbeidspartnere arrangeres etter rutiner/behov. Her blir nødvendig informasjon gitt, og det klargjøres hvilke muligheter og begrensinger som finnes vedrørende videre tjenester for bruker.
• Tverrfaglig samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere.
• Hver pasient skal få bistand til koordinering av tjenestene, herunder sikre at nødvendig informasjon blir gitt rette personer.
• Det skal være en pasientansvarlig sykepleier og lege under oppholdet.
• Målsetningen med korttidsoppholdet står presisert i vedtaket, og må oppdateres fortløpende ut fra behov i samråd med pasienten.
• De individuelle ønsker/behov må kartlegges og dokumenteres i Gerica i henhold til målsettingen.
• Individuell tilrettelegging skal ivaretas i den grad det er forenelig med den medisinske behandling, drift av institusjonen og hensyn til andre beboere.
• Rehabiliteringsopphold skal tilpasses den enkeltes potensial. Behovet for rehabilitering skal bygge på en tverrfaglig vurdering. Pasientens behov og ressurser skal danne utgangspunkt for utforming av individuelle mål og tiltaksplan.
• Pasienter på korttidsplass kan ikke forvente enerom, det må påregnes at korttidsopphold innebærer å dele rom med andre pasienter.
• Informasjon og veiledning til pårørende.

Gjøvik kommune tilbyr korttidsopphold ved ulike avdelinger med spesifisert hovedformål. Det kan bety at pasient må flytte til annen avdeling dersom behovet endres.

1.3.1 Somatisk korttidsavdeling

• Rehabilitering og medisinsk behandling over kortere tid for pasienter som trenger døgnkontinuerlig tilsyn eller hjelp.
• Videre oppfølging, opptrening og behandling etter sykehusopphold for pasienter som ikke kan utskrives til hjemmet. Dette kan innebære tett medisinsk behandling, eller behov for kontinuerlig sykepleiefaglig observasjon.
• Tverrfaglig kartlegging med vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk, psykisk og kognitivt med tanke på behandling, tiltak og fremtidig omsorgsbehov.
• Observasjon og behandling ved ulike problemstillinger, for eksempel til kronisk syke som ikke trenger innleggelse i sykehus (eks. KOLS, hjertesvikt, Parkinson, MS m.m.).
• Unngå sykehusinnleggelse på sosialt grunnlag, for eksempel når omsorgsperson er innlagt i sykehus og den omsorgstrengende ikke kan være uten tilsyn.
• Pleie og omsorg ves livets slutt
• Opphold hvor målet er smertelindring eller lindring av andre plagsomme symptomer for å oppnå best mulig livskvalitet.

1.3.2 Rehabiliterende enhet

• Tidsbegrenset rehabiliteringsopphold der det er et forventet rehabiliteringspotensiale etter medisinsk vurdering, og det kreves en bred tverrfaglig oppfølging.
• Øke funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse .
• Krav til kompleksitet
• Pasienter med funksjonsproblem og som har behov for assistanse til å nå eller holde ved like sitt fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå.
• Tilbudet blir kun gitt til de som kan nyttiggjøre seg tilbudet og som er motivert/kan motiveres til å selv aktivt delta i rehabiliteringsprosessen.
• Kartlegge brukers treningspotensiale, funksjonsevne og/eller videre bistandsbehov.
• Fokus på muligheter og mestring.

1.3.3 Lindrende enhet

• Uhelbredelig kreftsykdom eller andre kompliserte lidelser med behov for lindrende behandling og omsorg med kort forventet levetid.
• Justering av symptomlindrende behandling.
• Rehabilitering tilbake til hjemmet der det er ønskelig og mulig.
• God symptomlindrende behandling, pleie og omsorg inntil døden.
• Pasienten må være over 18 år.

1.3.4 Skjermet enhet

• Pasienten skal fortrinnsvis ha en differensiert demensdiagnose med behov for et lite og oversiktlig miljø.
• Pasienter som har behov for kartlegging/utredning der det er mistanke om kognitiv utfall/demens, eller andre forhold som krever mulighet for tett tilsyn og rammer i hverdagen.
• Avlastningsopphold for pårørende med omfattende omsorgsoppgaver jamfør tjenestebeskrivelse om avlastning, der omsorgstrengende har demensdiagnose og trenger opphold med tilbud som skjermet enhet kan gi.
• Har behov for miljørettede tiltak med tanke på å gi god livskvalitet og redusere uønskte adferd.
• Pasienter som på grunn av sin demenssykdom har en slik adferd at det er behov for skjerming i form av mindre stimuli.

1.3.5 Forsterket enhet

• Opphold til pasienter med behov for tett oppfølging i forhold til demens og/eller annen kompleks kognitiv svikt.
• Behov for ekstra ressurser til tilsyn og oppfølging i hverdagen med bakgrunn i demens og/eller utfordrende adferd.

1.4 Inn- og utskrivning av tidsbegrenset opphold i institusjon

• Nødvendige epikriser og pasientopplysninger skal jamfør tjenesteavtalen med SI medfølge overførte pasienter både fra og til sykehuset.
• Nødvendige legeopplysninger fra fastlege skal innhentes vi E-link i forbindelse med søknadsbehandling/innleggelse i korttidsopphold.
• Alle pasienter som får innvilget institusjonsopphold etter sykehusopphold skal i prinsippet få korttidsvedtak. Kommunene vurderer selv pasientens behov for videre omsorgsnivå.
• Tilbudet gis på den institusjonen der det er ledig plass, tross geografisk tilhørighet.
• Forberedelse av utskrivning og tilrettelegging i hjemmet igangsettes så raskt som mulig. Ansvaret for å ta initiativ til dette skal ligge hos personalet på den avdelingen pasienten har korttidsplass.

1.5 Informasjon til søkeren

Pasienten skal sammen med vedtak om opphold få tilsendt en brosjyre som gir nødvendig informasjon om oppholdet og hva som er nødvendig å ta med. Den enkelte institusjon har ansvar for at denne til enhver tid er ajourført.

1.6 Egenbetaling

Egenbetaling betales i henhold til forskrift om egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, §4, v 16.12.11.
Egenbetaling/betalingssats for korttidsopphold fremgår av Gjøvik kommunes hjemmeside. 
Egenbetaling for den enkelte kommer frem av vedtaket på opphold.

Etter 60 døgn beregner kommunen vederlag som ved langtidsopphold, jamfør forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 6.

1.1 Hjemmel

Lov om helse-og omsorgstjenesteloven § 3-6. Kommunens ansvar overfor pårørende til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av;
Punkt 1.3.1 Opplæring og veiledning
Punkt 1.3.2 Avlastning
Punkt 1.3.3 Omsorgsstønad

1.2 Generelle formål og generelle kriterier

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig. 
Pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, har rett til ulike former for pårørendestøtte. Det er viktig å sikre at pårørende blir involvert i utformingen av tjenestetilbudet. Tjenesten skal være til det beste for pasient/bruker. Det viktigste er å tilstrebe og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig av egenmestring. Pasient/bruker skal sikres trygghet i den livssituasjon han/hun befinner seg i.

1.3 Tildelingskriterier for pårørendestøtte

• Omsorgsarbeidet må være vurdert som særlig tyngende, og ha en viss varighet, som hovedregel utover 2 år.
• Den omsorgstrengende må være helt avhengig av hjelp fra omsorgsyter for å kunne bo i eget hjem.
• Omsorgsarbeidet er fysisk, psykisk og sosialt belastende.
• Det forutsattes tilrettelegging og nødvendige hjelpemidler.
• Omsorgsarbeidet som er særlig tyngende må ses i forhold til den alminnelige omsorgsbyrden som må påregnes barn i ulike aldre.

1.3.1 Opplæring og veiledning
Veiledning og opplæring skal sikre at pårørende settes i stand til å ivareta omsorgsmottakeren på en god måte og hjelpe deg til å ivareta egen helse og livssituasjon.
Opplæring, veiledning og rådgivning må tilpasses til pårørende med ulike oppfølgings- og omsorgsoppgaver for personer med langvarig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Det må tas utgangspunkt i den enkelte pårørendes behov for støtte og regelmessig individuell rådgivning.

Opplæring og veiledning må individuelt tilpasses og kan eventuelt gis sammen med pasienten/brukeren om det anses hensiktsmessig. Veiledning bør foregå regelmessig og ta utgangspunkt i pårørendes opplevde situasjon og forutsetninger. Den bør være avtalebasert, preget av kontinuitet og tilrettelagt med hensyn til tid og sted. Oppfølgingen skal være tidsavgrenset med avklarte mål.

Aktuelle temaer for opplæring og veiledning kan eksempelvis være:

• Erkjennelse, aksept og forståelse av situasjonen.
• Adferds utfordringer.
• Hjelpeapparatet, rettigheter og støtteordninger.
• Vanlige reaksjoner og mestringsstrategier hos pårørende.
• Kommunikasjon og samhandling med den man er pårørende til.
• Ivaretakelse av egen helse, parforhold og foreldrefunksjon.
• Informasjon om andre aktuelle tilbud og lokale støttetilbud.
• Hva bidrar til mestring og kontroll i familien.
• Foreldrerollen når den andre forelderen er syk.
• Støtte fra eget nettverk.
• Balanse mellom omsorgsoppgaver, egen kapasitet og egne behov.
• Samhandling og samarbeid med helse- og omsorgstjenestene.

1.3.2 Avlastningstiltak
Avlastning skal gi deg mulighet til nødvending fritid og ferie, yrkesaktivitet, familieliv og deltagelse i samfunnsaktiviteter.
Avlastning kan gis i form av avlastning i hjemmet på timebasis og/eller på døgnbasis. Det kan også gis i form av opphold i institusjon eller avlastningsbolig.
Ved avlastning kan den omsorgstrengende oppholde seg i eget hjem med assistenter til stede, eller i hjemmet til de som utfører avlastningen. Avlastning kan ha ulike former og gjennomføring av avlastningstiltak vil vurderes i hver enkelt sak ut fra hva som er mest hensiktsmessig.

Områder som vurderes;

• Psykisk elle fysisk belastning av arbeidet.
• Om arbeidet skjer regelmessig eller periodevis.
• Varighet av omsorgsarbeidet.
• Om søker har omsorgsplikt. Foreldre har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Vurdere omsorgsoppgavene opp mot hva som normalt ligger i foreldrerollen og hva som må forventes ut ifra barnets alder.
• Omsorgsmottaker må være helt avhengig av hjelp fra omsorgsyter for å kunne bo hjemme.
• Omsorgsarbeidet skal kartlegges og vurderes ut fra følgende kriterier:
  • Omfang beskrives i timer pr. uke/måned.
  • Omsorgsarbeidet må ha et visst omfang og varighet, for å regnes som særlig tyngende. Innebærer mye nattarbeid eller avbrutt søvn.
  • Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid
• Omsorgsyter opprettholder gode familierelasjoner og sosialt nettverk bevares.
• Vurderes av avlastning anses mest hensiktsmessig for bruker og omsorgsyter sett i forhold til alternative tjenester.
• Vurderes ut fra omsorgsyters behov for fritid, og det dreier seg om særlig tyngende omsorgsoppgaver.
• Omsorgsmottaker kan ikke være alene hele eller deler av døgnet.
• Omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn.
• Omsorgsmottaker må ha med seg nødvendig personlig utstyr, hjelpemidler og medisin.
• Avlastning kan i særskilte tilfeller også omfatte bistand til transport til og fra avlastningstilbudet. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil komme frem i brukers vedtak.
• Hovedregel er at avlastning ikke innvilges ved direkte utskriving fra sykehus.
   

Merknader:
Tilsyn i foresattes arbeidstid er ikke avlastning, men kan tildeles som praktisk bistand. Ikke betalingstjeneste.

1.3.3 Omsorgsstønad
Ved særlig tyngende omsorgsarbeid og det utføres oppgaver som ellers måtte være utført av kommunen kan du få omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste.

Kommunene skal vurdere tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette betyr likevel ikke at det foreligger rettskrav om omsorgsstønad, men skal sees i sammenheng med andre kommunale tjenester. Det er kommunen som etter en helhetlig vurdering avgjør om omsorgsstønad skal gis og i tilfelle hvor mange timer som blir innvilget.

Rundskriv I-42/98 gir kriterier for utmåling og omfang av tjenesten:

• Antall timer pr uke det ytes omsorgsarbeid
• Om omsorgsarbeidet er fysisk og psykisk belastende
• Om omsorgsarbeidet blir utført i perioder eller hele tiden
•  Om omsorgsarbeidet er forventet å vare
• Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd nattesøvn
• Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid
• Om det er snakk om omsorg for mere enn en person
• Om omsorgen innebærer omsorgsplikt til den som det ytes omsorg til, dvs mindreårige
• Om den som yter omsorg taper penger på omsorgsarbeidet

Ordningen omfatter pårørende og andre nærstående omsorgsytere utover familien- og slektsforhold, i tillegg foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.

For å sikre at den som trenger omsorg får dekket sine behov, må kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere om omsorgsyteren er i stand til å gi forsvarlig omsorg.
Inntektstap er ikke noe vilkår for å få omsorgsstønad. Det vil si ar kommunen ikke skal ta hensyn til søkers økonomi i vurderingen av omsorgsstønad.
Omsorgsstønad ytes ikke som en direkte kompensasjon time for time for det omsorgsarbeidet som utføres-
Kommunen har anledning til å ta et visst hensyn til sine økonomiske ressurser i tildelingen av omsorgsstønad.

1.3.3.1 Forholdet til hjelpestønad
Ved søknad om omsorgsstønad kan kommunene kreve at det søkes om hjelpestønad hos NAV. Omsorgsstønad sees i sammenheng med hjelpestønad. Saksbehandler skal informere om hjelpestønad og kan bistå med utfylling av søknad.

1.4 Kvalitetskrav til støtten - merknader

• Støtten skal være forutsigbar og tilrettelegges på best mulig måte ut fra personlig behov, og skal bistå bruker til å bli mest selvhjulpen i dagliglivet.
• Støtten ytes i henhold til vedtak, og til de tider som er avtalt.
• Støtten skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker.
• Støtten ytes med respekt for brukers livssituasjon og hjem.
• I utgangspunktet skal støtten som tildeles iverksettes umiddelbart. Dersom det er forhold som vedtaket ikke kan iverksettes som forutsatt, må det vurderes om det skal settes inn imidlertidige tiltak for å ivareta brukerens og familiens behov fram til vedtaket kan iverksettes.
• Sikre at avlaster er “skikket”, herunder innhente politiattest etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-4.

1.5 Evaluering

Det gjøres jevnlig evaluering av behov og om tilbudet er egnet/nyttig for pårørende og tjenestemottaker.

1.6 Egenbetaling

Det er ingen egenbetaling for pårørendestøtte.

1.1 Hjemmel

Tilbringertjeneste av ferdig middagsmat er ikke lovpålagt og er å betrakte som et servicetilbud.

1.2 Formål

Levering av ferdig middagsmat skal bidra til å dekke ernæringsbehovet til innbyggere som av helsemessige grunner ikke selv er i stand til å ivareta dette på en tilstrekkelig måte.

1.3 Kriterier for tildeling 

Det må foreligge søknad fra bruker. Bruker må bo eller oppholde seg i kommunen. Bruker må ha et fysisk eller psykisk helseproblem som gjør det vanskelig å ivareta eget ernæringsbehov.

1.4 Betingelser for å abonnere på ordningen 

Abonnenten må forplikte seg til å abonnere på minst 2 hovedretter pr uke. Dersom bruker eller dennes pårørende ikke kan åpne døren for sjåføren ved levering, må det monteres opp nøkkelboks for å sikre tilgang til boligen. Denne monteres av Gjøvik kommune. Dersom bruker har behov for hjelp til å varme maten, fattes det i tillegg enkeltvedtak på ”Helsehjelp i hjemmet” og tjenesten utføres av hjemmetjenesten Dersom bruker har behov for hjelp til å varme maten, er det en forutsetning at bruker har mikrobølgeovn.

1.5 Servicegrad 

• Maten kjøres ut til brukers hjem 2 ganger i uken eller det gis mulighet til å spise ved et av omsorgssentrenes kantiner.
• Maten produseres ved Gjøvik kommunes felleskjøkken etter offentlige retningslinjer.
• Abonnent kan selv velge retter ut fra oppsatt meny som distribueres av sjåføren.
• Bruker kan velge mellom normal eller stor porsjon.
•  Spesialkost kan leveres etter bekreftelse fra lege/ sykepleier.
• Hver porsjon er merket med holdbarhetsdato.

1.6 Betaling 

• Abonnementsprisen på middagsmat fastsettes hvert år av kommunestyret.
• Det kreves betaling for retter som ikke er avbestilt innen fristen; det vil si innen kl. 12.00 siste virkedag før levering.

1. Hjemmel 

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-8. Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2, punkt 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Lov om pasient og brukerrettigheter §§ 2-1a og 2-1 d første ledd. 

Prinsipper for administrering av BPA er beskrevet i rundskriv I-20/2000, rundskriv I-15-2005 og opplæringshåndboka BPA IS-2313.

2. Formål 

Bidra til at bruker/familie med bistandsbehov får et aktiv og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. 

Brukerstyring som ligger i arbeidslederrollen, er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. 

Bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo mest mulig selvstendig og ha en aktiv meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 

Sikre rettighetsfestingen av BPA slik at brukere med store behov for praktisk bistand får mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd

3. Tildelingskriterier/vilkår 

• Bruker er under 67 år, og har et omfattende og stort tjenestebehov. 
• Bruker skal være i stand til å påta seg arbeidslederrollen for sin BPA-ordning, eventuelt nærstående på vegne av bruker (på grunn av ung alder, kognitive utfordringer eller lignende). 
• Kan tildeles brukere med et stort og langvarig behov for personlig assistanse, og som har et bistandsbehov som er høyere enn 32 timer per uke. 
• Brukere som har egeninnsikt og som har ressurser til et aktivt liv i og utenfor boligen. 
• Pårørende med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år. 
• Omfanget av tjenesten bestemmes ut fra hva kommunen ellers ville gitt av tjenester gjennom de ordinære omsorgstjenester. 
• Ordningen er individuell og følger den som eier vedtaket. 
• Arbeidsgiver kan være kommunen, privat aktør eller tjenestemottakeren selv som selvstendig næringsdrivende.

4. Krav til arbeidsledelse 

• Arbeidsleder (bruker) må lage en stillingsinstruks og sette opp arbeidsplaner/ turnus ut fra sine behov og arbeidstidsbestemmelser. 
• Bruker deltar i ansettelsesprosessen. 
• Bruker må vurdere ut fra egne behov og arbeidstidsreglement hvor mange assistenter som skal ansettes. 
• Arbeidsleder skal kjenne til HMS-krav og relevante bestemmelser i Arbeidsmiljøloven (AML). 
• Innenfor vedtatte timerammer styrer arbeidsleder hvem som ansettes, hvilke oppgaver som utføres, og når og hvor assistansen gis. 

Dersom brukeren ikke kan være arbeidsleder, kan rollen ivaretas av en person som kjenner brukeren godt. I slike tilfeller må det normalt benyttes privat tilbyder som bistår med arbeidsledelse.

5. Tilstander av funksjonssvikt hvor BPA kan vurderes 

• Personer som har et omfattende og sammensatt tjenestebehov i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. 
• I særlige tilfeller der bruker er mindreårig eller psykisk utviklingshemmet og bor utenfor institusjon og ikke selv kan være arbeidsleder, kan ordningen gis dersom det oppnevnes en arbeidsleder. 
• Søker(bruker) må ha egeninnsikt og ressurser til et aktivt og sosialt liv i og utenfor hjemmet. 
• Bistandsbehov av praktisk bistand og opplæring i hjemmet bør være vurdert til minst 25 timer/ uke, før BPA tildeles.

6. Tilstander av funksjonssvikt hvor BPA ikke kan vurderes

• Tjenesteytelser som krever medisinsk og faglig kompetanse som hjemles i lov om helse- og omsorgstjenester § 3.2, punkt 6, bokstav a, skal normalt ikke organiseres gjennom BPA. 
• Brukere som har heldøgns opphold i institusjon jamfør lov om helse og omsorgtjenester § 3-2, punkt 6, bokstav c) tildeles i utgangspunktet ikke BPA. 
• Den tid man er på skole eller jobb. 
• Dersom du kun trenger hjelp kortere perioder gjennom døgnet, regnes det som punkttjenester, dette er unntatt organisering i en BPA-ordning dersom det ukentlige timeantallet ikke oversiger 32t/u. 
• Du kan ikke påregne at timer utmåles slik at en vaktløsning går opp.

6.1 Når BPA vurderes som uforsvarlig

BPA kan ikke innvilges dersom ordningen ikke kan gjennomføres på en forsvarlig måte, for eksempel ved manglende: 

• arbeidsledelse 
• etterlevelse av arbeidsmiljølovens krav 3 
• HMS-standarder 

Om ikke organiseringen av BPA kan tilfredsstille AML for ansatte og sikre krav innen HMS, eksempelvis røyking inne når ansatte er til stede.

7. Egenbetaling 

For praktisk bistand i hjemmet betales egenandel pr. måned, avhengig av husstandens samlede inntekt. Minstesats fastsettes statlig, de øvrige satsene fastsettes hvert år av kommunestyret.

8. Merknader 

Rettskilder til grunn for organisering og administrering av BPA er beskrevet i: Rundskriv I-20/2000, Rundskriv I-15/2005, I-9/2015 og BPA håndboka IS-2313 og NS 8435:2025.

1. Hjemmel 

Som pasient/ bruker har man rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenester jamfør pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 a. 

Langtids botilbud tildeles etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd, punkt 6, samt forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vurderingsmomenter og observasjonslister. 

Tjenesten ytes etter forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie, forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og forskrift om en verdig eldreomsorg.

2. Formål med tjenesten 

Langtids botilbud i sykehjem eller omsorgsbolig med heldøgns tjenester er et tilbud om helhetlige helse- og omsorgstjenester til pasient/bruker med omfattende funksjonssvikt, og tildeles personer som er i behov av heldøgns tilsyn og pleie av helsepersonell.

3. Kriterier/Vilkår for tildeling 

3.1 Generelle kriterier/vilkår

Søker skal som hovedregel være hjemmehørende/ registrert i Folkeregisteret i Gjøvik kommune. 

Pasient/bruker har rett til langtids botilbud dersom dette etter faglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 

Behovet må kunne begrunnes ut fra relevante medisinske og funksjonsbeskrivende opplysninger. Kartlegging av funksjonsvariabler, jamfør IPLOS forskriften, skal danne grunnlag for vurdering av tjenestebehov. 

Bruker under habilitering/rehabilitering kan tilbys tidsavgrenset botilbud. 

For pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg nødvendig helsehjelp, kan innleggelse og tilbakeholdelse bare skje i helseinstitusjon (sykehjem). 

Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vurderingsmomenter og observasjonslister gir følgende føringer for tildeling av tjenesten: 

Tildeling beror på en helhetsvurdering der følgende momenter inngår:

• a) hvilken type helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet er 
• b) om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom
• c) om pasient/ bruker har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er 
• d) brukers/ pasients evne til selv å tilkalle hjelp ved behov 
• e) om pasient/ bruker uten endring av bosituasjon risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret 
• f) om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne 
• g) om alternativer til langtids botilbud er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/ forsvarlig, herunder helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon (barnebolig), rehabiliteringstiltak, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/ velferdsteknologi 
• h) i hvilken grad pasient/ bruker mottar frivillig bistand fra private omsorgsytere 
• i) hensynet til personer pasient/ bruker bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt eller vurdert 
• j) om pasient/ bruker er til fare for andre eller det er fare for materielle skader 
• k) om geografiske forhold gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester i hjemmet.

3.2 Kriterier/ vilkår for plass i spesielt tilrettelagte enheter

Bokollektiv for personer med demens 

• Søker skal være utredet og ha fått en demensdiagnose. 

Skjermet enhet

•  For pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg nødvendig helsehjelp, kan innleggelse og tilbakeholdelse bare skje i helseinstitusjon (sykehjem). 

Forsterket skjermet enhet 

• Forsterket skjermet enhet er et spesialisert tilbud for personer som har utfordrende atferd, og som krever mer tilpassede omsorgsforhold enn andre skjermede enheter. 

3.3 Prioritering og venteliste 

Avgjørende for om pasient/ bruker umiddelbart får tildelt langtids botilbud eller om vedkommende får enkeltvedtak om få stå på observasjonsliste/ venteliste til slikt bo- og tjenestetilbud er følgende: 

• a) om det er ledig kapasitet i det aktuelle bo- og tjenestetilbudet
• b) hvor mye det haster for pasient/ bruker å få et annet bo- og tjenestetilbud enn vedkommende har i dag 

Pasient/ bruker som kan bo hjemme i påvente av langtids botilbud, vil få enkeltvedtak med avslag på slikt botilbud og vil få enkeltvedtak om å få stå på observasjonsliste/ venteliste for ønsket botilbud, og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et slikt botilbud. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende.

Tjenesten ytes i henhild til følgende standard 

4.1 Sykehjem 

Generelt: Sykehjem er en lovregulert boform som er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav d. I sykehjem gis det heldøgns helse- og omsorgstjenester, og beboerne betaler egenandel etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, som blant annet skal dekke kost, losji, medisiner og helse- og omsorgstjenester. 

Skjermet enhet: Skjermede enheter har som mål å gi et trygt og stimulerende miljø for personer med demens og behov for ekstra omsorg og tilsyn. Enhetene har som regel låste dører for å hindre beboerne fra å forlate området uten tilsyn. 

Forsterket skjermet enhet: En forsterket skjermet enhet er utformet for å gi behandling og omsorg til personer som har atferdsutfordringer som ikke kan håndteres i andre skjermede enheter. Det er fysisk utforming for å ivareta beboernes spesielle behov, og det tilbys et trygt og tilpasset miljø. 

4.2 Barnebolig 

Kommunen plikter å tilby barnebolig for barn og unge under 18 år som må bo utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for helse- og omsorgstjenester. Botilbudet regnes som institusjon. 

4.3 Omsorgsbolig 

Generelt: Omsorgsboliger er «ikke lovregulerte boliger/ boformer», det il si ikke institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, og bruker bor per definisjon i eget hjem som man leier av kommunen eller Gjøvik boligstiftelse, etter tildeling fra kommunen. Helse- og omsorgstjenester som ytes i slike boliger er hjemmebaserte tjenester i form av individuelt utmålte helsetjenester i hjemmet og/ eller personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a og b.

Bokollektiv er en gruppe boliger som er organisert med tanke på stor grad av fellesskap med felles måltider. Det er godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom, og et fast personale organiserer hverdagen. 

Bofellesskap er en gruppe boliger hvor privatenheten har de nødvendigste boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal.

5. Evaluering og revurdering 

Bruker på venteliste til langtids botilbud kan få endelig avslag dersom tilstanden endrer seg og det kan gis forsvarlige tjenester i eget hjem. 

Dersom gjeldende langtids botilbud ikke lenger anses som formålstjenlig, kan flytting til annet botilbud bli vurdert. 

En forutsetning for å beholde langtids botilbud med heldøgns tjenester er at man tar imot tilbud om bistand.

6. Egenbetaling 

6.1 Egenbetaling langtidsbotilbud i institusjon 

Det betales vederlag for langtidsopphold på grunnlag av pasientens inntekt, jamfør forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon med virkning av 16.12.2011, kapittel 1 § 3 egenandelen størrelse ved langtidsopphold i institusjon.

6.2 Betaling langtidsbotilbud omsorgsbolig 

Omsorgsboliger tildeles som vedtak fra tildeling og koordinering og reguleres gjennom husleieloven ved at det lages husleieavtale for hver tildelt bolig. Husleieprisene er ulike fra omsorgsbolig til omsorgsbolig. Det kan søkes bostøtte til boligformålet. Husholdningsutgifter og øvrig er som å bo i egen bolig

1.1 Hjemmel 

Tjenesten ytes i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, punkt 6 bokstav a, jamfør § 3-1. Rett til nødvendig helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

1. 2 Formål 

Formålet med psykisk helse og rustjeneste i kommunen er å fremme innbyggernes psykiske helse, mestringsevne og livskvalitet. Tjenesten skal bidra til at personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk eller psykososiale utfordringer får nødvendig oppfølging, støtte og behandling for å mestre hverdagen og bo i eget hjem så lenge som mulig. 

Tjenesten skal støtte opp om og utløse ressurser hos tjenestemottaker selv, pårørende, nettverk og nærmiljø. Velferdsteknologi og digitale løsninger kan benyttes for å styrke egenmestring og fremme sosial trygghet.

1.3 Kriterier/vilkår 

Tjenesten tildeles etter en vurdering av søkers behov. 

For å motta tjenester psykisk helse og rustjeneste i kommunen må følgende vilkår være oppfylt: 

• Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. 
• Nedsatt funksjonsevne i dagliglivet som følge av mild til alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblematikk, enten kortvarig eller langvarig. 
• Tjenesten forutsetter aktiv brukerinvolvering og at brukeren selv ønsker å motta tjenesten 
• Behovet må være faglig begrunnet ut fra relevante psykiske, medisinske og sosiale opplysninger.

• Nettverkets ressurser kan inngå i vurderingen. 
• Behov for oppfølging av personell med spesialkompetanse. 
• Før tildeling av tjeneste, bør andre tiltak være vurdert og/eller forsøkt, som lavterskeltilbud, kurs/e-læring og tilbud fra frivillige organisasjoner. 
• Det kan vurderes å iverksette tiltak med velferdsteknologi eller andre støttesystemer.

1.4 Tjenesten ytes i henhold til følgende standard 

Psykisk helse og rustjeneste i kommunen kan omfatte: 

1.4.1 Gruppetilbud 

Gruppetilbud kan være et alternativ, eller et supplement til individuell behandling. For eksempel kurs i KID og KIB, kurs i depresjon og belastningsmestring. 

1.4.2 Individuell oppfølging 

• Mestringssamtaler, veiledning og behandling rettet mot mestring av psykiske plager. 
• Miljøterapeutisk arbeid for struktur og mestring i hverdagen. 
• Gjennomføre kartlegginger og tester. Bistå med henvisning ved behov. o
• Veiledet selvhjelp og en recovery-basert tilnærming, der brukeren støttes i å ta aktiv del i egen bedringsprosess med fokus på mestring, ressurser og håp 
• Tverrfaglig samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjenesten, NAV, andre kommunale tjenester o.l.
• Samarbeid med pårørende/nærstående etter samtykke. 
• Kartlegging og oppfølging av barn som pårørende. 

1.4.3 Forebygging og krisehåndtering 

Kartlegging av selvmordsrisiko og iverksetting av tiltak ved behov. o Bidra til utarbeidelse av sikkerhets- eller kriseplaner. 

1.4.4 Nettverksarbeid 

• Støtte til å opprettholde eller etablere sosiale nettverk.
• Veiledning i bruk av aktivitets- og fritidstilbud. 
• Pårørendeveiledning/pårørendestøtte 

1.4.5 Koordinering 

• Koordinering av tjenester gjennom individuell plan (IP) for personer med langvarige og sammensatte behov. o Koordinering av tjenester uten IP. 
• Samhandling med relevante samarbeidspartnere, for eksempel ansvarsgruppe.

1.5 Evaluering og revurdering 

Tjenesten gis i en tidsavgrenset periode og behovet for tjenesten evalueres jevnlig i samarbeid med tjenestemottaker og eventuelt pårørende/nærstående. 

Vurderingen omfatter: 

• Endringer i psykisk helsetilstand. 
• Bruk av tjenesten og måloppnåelse. 
• Behov for videre tiltak eller justeringer.

1.6 Dette forventes av tjenesteutvøver 

• Tjenesten ytes i henhold til gjeldende lover, forskrifter og faglige retningslinjer. 
• Tjenestemottaker får beskjed senest samme dag ved endringer i avtale. 
• Tjenesteutøver vil opptre høflig og vise respekt for tjenestemottaker og deres verdier. 
• Tjenesten organiseres slik at hver tjenestemottaker får tildelt primær/sekundærkontakt. Tjenesteutøver kan bistå med søknader til andre tjenester eller hjelpe med klage. 
• Tjenester dokumenterer i godkjent journalsystem.

1.7 Dette forventes av tjenestemottaker 

• Møte til avtalt tid og sted, eller gi beskjed ved forfall. 
• Være motivert for samarbeid om mål og tiltak. 
• Bidra aktivt i utarbeiding av plan og mål for oppfølgingen. 
• Tilrettelegge for at samtaler og møter kan gjennomføres på en trygg måte. 
• Hjemmet må være tilrettelagt for forsvarlig utførelse av tjenesten (jamfør arbeidsmiljøloven kap. 4). 
• Privat vei og inngang skal være ryddet og strødd ved behov. 
• Hus og ringeklokke skal være tydelig merket med navn og nummer. 
• Tjenestemottaker skal opptre høflig og respektfullt. 
• Trakassering, truende eller voldelig atferd medfører at tjenesten ikke ytes. Ved behov meldes forhold videre til relevante instanser (for eksempel lege, politi). 
• Røyking er ikke tillatt mens tjenesteyter er i boligen. Det skal luftes godt ut på forhånd.
• Husdyr skal ikke være til sjenanse eller gå løse mens tjenesteyter er til stede.

Oppgaver som ikke inngår i tjenesten 

• Behandling som krever spesialisthelsetjeneste som medisinjustering, utredning og diagnostisering. 
• Faste ledsagertjenester til fritidsaktiviteter. 
• Akutt psykiatrisk krisehåndtering som krever innleggelse. 
• Økonomisk forvaltning og representasjon uten vergeordning. 
• Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil.

Egenbetaling

Det er ingen egenbetaling for psykisk helse og rustjeneste i kommunehelsetjenesten.