Velferdsteknologi i hjemmet

Det kan være lurt å tenke gjennom hva slags bolig du har og hvilke muligheter boligen har for tilpasning om du skulle få fysiske utfordringer.

• Er det her jeg skal fortsette å bo?
• Er alle beboelsesrom på en flate?
• Er det trappefri adkomst til huset?
• Bor jeg i gangavstand til for eksempel bussholdeplass, nærbutikk og lege?
• Hvordan er standarden på det elektriske anlegget (brannsikkerhet)?
• Kan jeg være sosial med andre når jeg ønsker?
• Har jeg tilrettelagt min bolig for adkomst for helsepersonell?
• Fjern filleryer og småtepper?
• Antisklimatte i dusj?
• Støttehåndtak?
• Nettbrett?
• Robotstøvsuger?

Å tilpasse en bolig betyr å gjøre den egnet til å bo i, selv om du har eller får nedsatt funksjonsevne.

Har du behov for å tilpasse boligen din, kan du søke om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. 

Hjelpemidler 

Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler. Noe må du kjøpe selv, og noe kan du låne via kommunen eller NAV hjelpemiddelsentral.

• Hjelpemidler i Gjøvik kommune
• Nav hjelpemiddelsentral Innlandet - nav.no

Kommunen finner sammen med deg ut hva som er det riktige tiltaket for dine behov.

Trenger du enkle hjelpemidler for en kort periode, som for eksempel en dusjkrakk eller toalett forhøyer, kan du låne dette fra kommunen.

Har du behov for hjelpemidler over lengre tid, vil en ergoterapeut eller fysioterapeut fra kommunen hjelpe deg med å kartlegge behovet og søke om varig utlån fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Bor du alene og har behov for å tilkalle hjelp i akutte situasjoner? Føler deg utrygg, har opplevd fall eller har orienteringsvansker kan du søke om trygghetsalarm med eller uten GPS.

Hva er trygghetsalarm? 

Trygghetsalarm er et servicetilbud til innbyggere i Gjøvik kommune.

• Alarmen er på størrelse med et lommeur. Den bærer du på deg i hjemmet for å kunne tilkalle hjelp når akutt behov oppstår
• Alarmen er enkel å bruke. Når du utløser alarmen, blir du koblet direkte til ett responssenter som besvarer ditt anrop, og varsler hjemmetjenesten
• Røykvarsler kobles til trygghetsalarmen
• Trygghetsalarmen kan brukes når som helst på døgnet
• Det monteres en nøkkelboks utenfor inngangsdør til oppbevaring av din dørnøkkel, slik at hjemmesykepleien kan komme inn til deg når du har trykket på alarmen
• Trygghetsalarmen har telefonabonnement og SIM-kort inkludert i alarmen

Hvem kan få trygghetsalarm? 

• Du har en helsesvikt eller funksjonsnedsettelse som gir behov for akutt hjelp utover faste avtaler med hjemmesykepleien
• Du bor hjemme alene eller tilbringer mye tid alene hjemme
• Du er klar og orientert, men har en funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å bruke telefon

Mobil trygghetsalarm med GPS

Mobil trygghetsalarm er til utendørs bruk og er spesielt egnet for personer med kognitiv svikt eller orienteringsvansker. Denne tas med når du går tur, skal ta buss eller på butikken. Enheten består av en alarmknapp med sporingsteknologi, som aktiverer toveis tale mellom deg og dine pårørende når du trykker på den. 

Pårørende har også mulighet til å se hvor du befinner deg med hjelp av en app for smarttelefon.

I enkelte tilfeller brukes mobil trygghetsalarm m/GPS for å muliggjøre bevegelsesfrihet for beboere i bokollektiv for demente, beboere i sykehjem og lignende. Da kan varsel gå til ansatte i den aktuelle boligen.

Hva koster det? 

For å løse ut trygghetsalarmen, trenger du en egen alarmknapp. Trygghetsalarmen kan du løse ut gjennom en knapp på trygghetsalarmen, men fordi du beveger deg vekk fra denne, trenger du en bærbar alarmknapp. 

Vi har flere typer, tilpasset ulike behov. Den vanligste bæres som et armbånd eller en klokke, og den tåler vann slik at du kan bruke den også i dusjen. Vi kan også koble til løsninger som trekkesnor, stemmeutløst alarm eller spesielle alarmknapper for deg som har nedsatt kraft. 

Hvilke knapper du får utdelt bestemmer vi gjennom kartlegging av behov og ønsker som vi gjør sammen med deg. 

Når du får trygghetsalarm, følger det med en røykvarsler Røykvarselen snakker med trygghetsalarmen og varsler responssenteret når brann oppstår. Du blir så kontaktet av helsepersonell for å avklare om det er falsk alarm eller en reell situasjon. Ved brann kontakter responssenteret 110 for videre bistand.

Røykmelder monterer vi ikke i kommunale omsorgsboliger, da de har annen direktevarsling til brannvesenet. 

Kommunen kan tilby ulike løsninger som hjelper deg å ta rett medisin og til rett tid. Sammen med helsetjenesten finner dere ut hvilken løsning som passer best for deg, og du får opplæring i hvordan den brukes.

Hvis du glemmer å ta medisinen, vil helsepersonell du får hjelp fra ta kontakt for å følge opp.

Det er lurt å starte med slik hjelp tidlig, da blir det enklere når helsa endrer seg senere.

En døralarm består av en liten sensor som settes på døren og dørkarmen, og som er koblet til trygghetsalarmen.

Hvis døren åpnes på et bestemt tidspunkt, for eksempel om natten, sendes et varsel til helsepersonell eller pårørende. Om det trengs, vil personell ta kontakt eller komme hjem til deg for å sjekke at alt står bra til.

Digitalt tilsyn er en trygghetstjeneste som hjelper oss å se til deg i hjemmet ditt, for eksempel for å oppdage fall eller andre hendelser hvor du trenger hjelp når du ikke er i stand til å varsle selv.

Tjenesten tilbyr fleksibilitet og kan tilpasses individuelle behov. Den gir et alternativ til fysiske tilsyn, for eksempel om natten, noe som kan bidra til mindre avbrutt søvn.

Bruk av digitalt tilsyn gjør at vi kan ha flere tilsyn enn ved vanlige besøk, og at vi kan hjelpe deg raskere. Responssenteret kan også vurdere å sende ambulanse framfor hjemmetjenesten dersom du trenger akutt hjelp.

1.1 Hjemmel

Tjenesten kan ytes som forebyggende og trygghetsskapende tiltak eller den kan ytes som helsehjelp/praktisk bistand etter Lov om helse og omsorgstjenester § 3-2 6 a og b og Lov om pasient og brukerrettigheter § 2-1 a.

1.2 Formål

Helse og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengig av hjelpeapparatet lengst mulig.

Velferdsteknologi skal benyttes for å styrke tjenestemottakers egenomsorg og forenkle tjenesteytingen. Målet er å fremme sosial trygghet og bidra til at den enkelte får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem.

Tjenestene skal støtte opp under og utløse ressurser hos pasient/brukerne selv, pårørende, nettverk og nærmiljø.

1.3 Kriterier og vilkår

• Sykdom, skade eller annet som gjør det nødvendig med teknologisk støtte.
• Tiltaket gir tjenestemottaker minst en av følgende:
  • økt trygghet
  • forebygging av skade/ulykke
  • mulighet til å kunne bo lengere i eget hjem
  • mer selvstendighet og mestring
  • økt trygghet for de pårørende
  • mer bevegelsesfrihet uten at tjenestemottaker utsetter seg for risiko ut over det normale

For mobil trygghetsalarm med GPS til hjemmeboende som ikke gis som helsehjelp må bruker ha pårørende som varslingsmottakere samt dekke kostnad etter fastsatt pris pr måned. Se punkt 1.7 om egenbetaling.

For mobil trygghetsalarm med GPS må tjenestemottaker ha tilstrekkelig trafikkforståelse til å kunne ferdes i de aktuelle omgivelsene på egen hånd.

Noen teknologiske løsninger vil være en del av bygningskonseptet i bostedet eller institusjon, eller en del av tilbudet i en tjeneste. En legger til grunn et samtykke når en velger å si ja til en tjeneste der velferdsteknologi inngår. Dette gjelder for eksempel medisindispenser og digitalt tilsyn ved enkelte heldøgns botilbud.

1.4 Velferdsteknologi som kan benyttes i Gjøvik kommune per i dag

• Trygghetsalarm med røykvarsler (egen tjeneste)
• Passiv varsling
• Pasientvarslingsanlegg
• Medisindispenser
• Digitalt tilsyn
• Mobil trygghetsalarm med GPS
• Digital hjemmeoppfølging

Passiv varsling består av sensorer som sender varsling via trygghetsalarm, pasientvarslingsanlegg eller teknologi for digitalt tilsyn. Det er ikke tjenestemottaker som utløser alarmen bevisst, men teknologien som detekterer fare/hendelser og varsler automatisk. Eksempler på passiv varsling er:

• Dørsensor
• Bevegelsessensor
• Varslingsmatte til stol/seng
• Fallsensor

Passiv varsling i eget hjem kan kreve at man har tjenesten trygghetsalarm ettersom mange av sensorene kobles til trygghetsalarmen.

Mobil trygghetsalarm med GPS bruker GPS-teknologi og mobilnett. Produktet har også alarmfunksjon om utløses automatisk eller som tjenestemottaker utløser selv, og kan ha to-veis talefunksjon.

1.5 Forventninger til tjenesteutøver

• Teknologien blir montert så snart vi kan, etter at behovet er avdekt og nødvendig kartlegging og tilpassing er utført.
• Informasjon og opplæring blir gitt.
• Når alarmen blir utløst vil den aktuelle tjenesten følge opp varslet og håndtere situasjonen utfra gjeldende prosedyrer.
• Feilretting etter gjeldende prosedyrer.
• Evaluering og vurdering av om gitte tiltak gir riktig måloppnåelse.

1.6 Forventninger til tjenestemottaker

• Tjenestemottaker opptrer respektfullt i møte med tjenesteutøver.
• Tjenestemottaker gir beskjed ved langvarig fravær fra eget bosted.
• Utstyret blir behandlet forsvarlig.
• Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
• Tjenestemottaker som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede.

1.7 Egenbetaling

Dersom tiltaket skal ytes som helsehjelp er tiltaket uten egenbetaling.

Dersom tiltaket hjemles som praktisk bistand må bruker påregne egenbetaling for leie av utstyret. Månedlig leiepris fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig.