Koronapandemien har preget kommunen både som lokalsamfunn og organisasjon. I løpet av veldig kort tid ble det etablert både koronatelefon, luftveispoliklinikk og teststasjon. Mange ansatte måtte omstille seg til hjemmekontor og bruk av digitale kommunikasjonsløsninger bokstavelig talt over natten. Mange innbyggere ble også rammet av permitteringer og endringer i tjenestetilbud.

En spesiell takk til alle ansatte og innbyggere for den innsatsen alle har bidratt med! God oppfølging av smittevern, testing, isolasjon og karantene har bidratt til at Gjøvik har vært mindre rammet av pandemien enn mange andre kommuner.

Som for ett år siden står Gjøvik kommune fortsatt i en alvorlig helsemessig og økonomisk krise hvor ustabilitet og usikkerhet fortsatt er gjeldende. De daglige utfordringene med pandemien er derfor ikke over. Pandemien har forsterket behov for omstilling av Gjøvik kommune som organisasjon, samtidig som nettopp utviklingsarbeid er det mest krevende å gjennomføre i en pandemisituasjon.

I motsetning til kommuner som Ringsaker, Lillehammer og Hamar har reduksjonen i folketallet forsterket seg. Gjøvik har for andre året på rad en reduksjon i folketallet med 165 personer i 2020. Det er færre innflyttere og det fødes for få barn. Kommunen har derfor allerede begynt å trappe ned tjenestene til den yngste aldersgruppen.

Bostedsattraktivitet i form av boliger og arbeidsplassattraktivitet i form av næringslivsutvikling er langsiktig arbeid. Men tjenestetilbudet må tilpasses raskt.

Kommunens netto driftsresultat endte med det største negative tallet i nyere tid, og er dårlig også sammenlignet med landets kommuner forøvrig. Alt kan ikke forklares med korona. Kommunens utgifter er fortsatt større enn kommunens inntekter. Det er ikke økonomisk bærekraftig å bruke av oppsparte midler over tid.

Statens kompensasjon for økonomiske konsekvenser av pandemien er etter rådmannens mening ikke fullt ut dekkende. Samtidig er det en økende bekymring for innstramming i øvrige statlige kompensasjonsordninger. Eksempelvis har innstrammingen innen toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i 2020 gitt en mindreinntekt på mer enn 20 mill. kroner. Kommunens økte egenandel for ressurskrevende tjenester forklarer en stor del av helse og omsorgs merforbruk. Usikkerhet om hva den statlige kompensasjonen blir gjennom året bidrar heller ikke til god økonomisk styring og planlegging av driften. Stigende etterspørsel etter disse tjenestene får store økonomiske utslag.

Eldrebølgen kommer med forsterket effekt og vil være utfordrende å møte økonomisk og personellmessig. Gjennom bygging av nye omsorgssentre, digitale løsninger med velferdsteknologi og tiltak for mer effektiv drift er helse og omsorg i ferd med å ruste seg for denne framtida.

Skole og barnevern har også et betydelig merforbruk i sin virksomhet. Spesialpedagogiske tiltak og barnevernstiltak viser økende utfordringer for både økonomi og organisasjon. Øvrige tjenester i sektor oppvekst og de andre sektorene kan i hovedsak vise til et resultat med mindreforbruk.

Rådmannen mener at kommunen raskt må omstille seg slik at driften gir et årlig overskudd som kan bidra til å bevare kommunens formue i form av bygg, veger og anlegg. Dette innebærer knallharde administrative og politiske prioriteringer og måteholdenhet.

Kommunens sykefravær har holdt seg høyt også i 2020, for høyt. Her er det betydelig forbedrings­potensiale.

Rådmannen vil takke kommunens politikere, medarbeidere, tillitsvalgte og innbyggere for bidraget til at kommunen har levert så gode tjenester innenfor de økonomiske rammene og med de begrensningene som pandemien har satt.