2024 ble året der vi for alvor ser utfordringene med demografiutviklingen
Stadig flere eldre, vanskeligere å rekruttere ansatte, dystrere framtidsutsikter for økonomien, men fortsatt svært bred aktivitet på mange områder. Dette er en kort oppsummering av året 2024 for Gjøvik kommune.
Årsrapporten gjenspeiler at Gjøvik kommune er en stor organisasjon med høy aktivitet. Våre 2640 medarbeidere, fordelt på fem sektorer, leverer hver dag tjenester til alle innbyggerne våre. I tillegg er Gjøvik viktig for mange av innbyggerne i våre nabokommuner i kraft av å være den største byen i regionen. Mange besøker Gjøvik hver dag for jobb, kultur, idrett, skole, handel eller andre aktiviteter.
Måloppnåelsen er gjennomgående god, men det er fortsatt stort behov for utvikling og omstilling for å kunne møte de store utfordringene fremover på en måte som er bærekraftig. Demografien endrer seg raskt. Det blir flere eldre i forhold til antall i arbeidsfør alder. Det innebærer økte behov for tjenester fra helse og omsorg. Det er uro i verden. Det betyr behov for å bruke mer ressurser på beredskap, og den økonomiske situasjonen er ustabil. Det betyr at finansinntekter, rentenivå og prisvekst er mer uforutsigbart.
Et positivt netto driftsresultat i 2024, men ikke uten utfordringer framover
Gjøvik kommune har til vanlig lavere skatteinntekter enn gjennomsnittet for norske kommuner. I 2024 var det i tillegg en sviktende skatteinntekt over hele landet. Dette gjaldt også Gjøvik kommune. Noe av skattesvikten ble kompensert av ekstra overføringer fra staten. Likevel har svært mange kommuner i Norge endt med negativt driftsresultat i 2024. Gjøvik kommune har et positivt netto driftsresultat på 62,7 millioner. Det skyldes blant annet inntekter fra finans- og gjeldsforvaltning, ekstra skjønnsmidler på grunn av ekstremværet “Hans” og flyktningetilskudd. Budsjettstyringen av sektorene viser et samlet merforbruk på 28,3 millioner kroner eller 1,7 prosent av netto budsjettramme. Til tross for fokus på økonomistyring, er det eksterne forhold som kan påvirke fremtidig ressursbruk. Dette gjelder særlig utgiftsutviklingen knyttet til utbetaling av økonomisk sosialhjelp og levering av tjenester innen helse og omsorgssektoren. Vedvarende utgiftsøkning og merforbruk vil utgjøre en betydelig risiko for det økonomiske handlingsrommet.
Basert på objektive kriterier er det en svekkelse i vår kommunaløkonomiske bærekraft det siste året. Til tross for tilfredsstillende nivå på to av måltallene, har økningen i kommunens lånegjeld hatt en negativ innvirkning.
De foreløpige KOSTRA-tallene for 2024 ble publisert i mars og viser at Gjøvik leverer tjenester til barnehager, grunnskole, barnevern og pleie og omsorg for netto driftsutgifter som ligger lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kostragruppe 10 som er kommuner som ligner Gjøvik. Til tross for dette, er det fortsatt behov for å redusere driftskostnadene fremover for å få en bærekraftig økonomi. Sett opp mot måloppnåelsen i 2024 er det grunn til å tro at kvaliteten på tjenesteleveransen i Gjøvik er god og kompenserer noe for de sosioøkonomiske og demografiske utfordringene kommunen har.
Investeringsbudsjettet i 2024 var på 699 millioner kroner. Blant annet er nå det meste av utskifting av rørsystemet i sentrum av Gjøvik ferdig. Kommunen har en stor eiendomsmasse. I 2024 ble det utarbeidet en egen eiendomsstrategi med mål om best mulig forvaltning av eiendommene.
Gode prosjekter for by- og stedsutvikling
Det skjer mye godt utviklingsarbeid i Gjøvik kommune. Våre by -og stedsutviklingsprosjekter hadde mye aktivitet i 2024. Mjøspromenaden er utvidet sørover til Bondelia. Kommunen har kjøpt opp et område i Bråstadvika for å gjøre Mjøsa mer tilgjengelig for nordre del av byen. Forprosjektet for transformasjonen Gjøvikstranda fra flislager til rekreasjonsområde er i full gang. Kommunen bidrar også tung i NTNUs store satsing «oppdrag Mjøsa». Mjøsa ar viktig for oss både som drikkevannskilde og som kilde til rekreasjon. Det er derfor bekymringsfullt at undersøkelser viser at dumping av ammunisjon og annet avfall i Mjøsa har vært betydelig større enn antatt. Konsekvensene av dette er fortsatt usikre.
Næringsutvikling og utvikling av Gjøvik som studieby og tekonologiby er også viktig. I 2024 ble det vedtatt en strategisk næringsplan og vi åpnet «Cyber City». Cyber city er en pilot for å teste ut hvilke gevinster som kan hentes gjennom tettere samarbeid mellom akademia, grundere og studenter. Det ble åpnet studentkafe på Gjøvik gård i samarbeid med Tjønnås.
Gjøvik kommune har søkt og mottatt mest spillemidler i fylket: over 13 millioner i 2024. Det skjer mye innenfor kultur og idrett, og det har blant annet blitt etablert en paraturn-gruppe i regi av Vardal turnforening.
Nye tilbud og økt samhandling i oppvekst
Sektor oppvekst har jobbet systematisk med økt tverrfaglig samhandling gjennom innføring av modellen BTI-BTI er forkortelse for bedre tverrfaglig innsats. Det handler om at vi må bli bedre til å samarbeide på tvers av fag og sektorer til detbeste for barna våre. Det er etablert flere nye tiltak, blant annet møtestedet «Headspace» som er et lavterskeltilbud der ungdom kan møte trygge voksne. Det er åpnet ny skole og barnehage på Biri. Barnevernet har jobbet grundig med omstilling over flere år og kan i 2024 vise en betydelig bedring i måloppnåelse. Det er kortere tid fra en bekymringsmelding kommer inn til saken er konkludert og 99 prosent av sakene er behandlet innenfor frist i 2024. Andelen barn med tiltaksplan har økt og kostnader til barnevernstiltak per innbygger er betydelig redusert.
Det viktigste resultatet er kanskje likevel tilbakemelding fra interne og eksterne samarbeidsparter. De peker på at samhandling og kvalitet i arbeidet er økt. Barnevernreformen innebærer at oppgaver som tidligere var barnevernets ansvar flyttes til andre tjenester, og behovet for god samhandling har økt. Endret praksis i forbindelse med oppvekstreformen har i 2024 ført til nye oppgaver i helse og omsorg som det ikke var tatt høyde for i budsjettet.
Stort merforbruk i helse- og omsorgssektoren
Helse- og omsorgssektoren har et merforbruk på 59,3 millioner kroner. Regnskapstallene viser imidlertid at den faktiske veksten er på 2,1 prosent er vesentlig lavere enn pris og lønnsvekst. Samtidig er behovene økt. Mange av de innbyggerne som trenger hjelp har større og mer komplekse behov enn tidligere.
I 2024 gjennomførte helse og omsorg de vedtatte endringene i tjenestebeskrivelser. Dette er et ledd i arbeidet med å se på oppgavefordeling på en slik måte at kompetansen brukes best mulig.
I 2024 ble «Ressurs Nordbyen» implementert. Dette er svaret på den politiske bestillingen om «vikarpool». Ressurs Nordbyen innebærer en økt grunnbemanning og en fleksibel bruk av bemanning på tvers ved fravær. Vi ser allerede noen resultater på blant annet sykefravær.
Nye fastleger og arbeid med inkludering
I 2024 ble det åpnet et nytt kommunalt legesenter i sentrum og det er tilsatt åtte nye fastleger.
Både sektor oppvekst og NAV har jobbet systematisk med inkludering. Det er for mange av våre ungdommer som står utenfor jobb og utdanning. Jobbhus hadde 124 deltakere i 2024. Av de som avsluttet tilbudet gikk nesten halvparten ut i arbeid. Vi ser av skolebidragsindikatoren at skolene våre bidrar til læringsresultatene og kompenserer noe for sosioøkonomisk utfordringer, men det er fortsatt mye som gjenstår på dette området.
I tillegg fikk Gjøvik kommune i 2024 midler til områdesats i Hunndalen. Dette er midler som deles ut fra Kommunal- og distriktsdepartementet til utvikling i levekårsutsatte områder.
Det er gjennom 2024 økende utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Dette skyldes høy prisstigning og høye renter har gjort at boutgiftene har steget kraftig. Også i 2024 tok Gjøvik imot mange flyktninger, hovedsakelig fra Ukraina
Kommunens helhetlige ROS (risiko -og sårbarhetsanalyse) ble revidert i 2024. Pandemi, dataangrep, legemiddelmangel, data på avveie og forurensing av drikkevannskilde ble identifisert som høyest risiko. Arbeidet med beredskap har også fått et nytt alvor på grunn av den spente geopolitiske situasjonen.
Utfordrende å rekruttere medarbeidere og mer brukermedvirkning
Omsetningen til Gjøvik kommune var på ca 3,5 milliarder i 2024, men den viktigste ressursen er likevel alle våre medarbeidere. Det blir vanskeligere å rekruttere nok og riktig kompetanse til tjenestene våre. Det jobbes systematisk med å rekruttere, men også med å utvikle og beholde medarbeidere. Samarbeidet med medarbeiderne både direkte og gjennom deres tillitsvalgte er svært viktig for at vi fortsatt skal klare å levere gode tjenester til innbyggerne våre.
Kommunen lykkes best gjennom god dialog og samhandling. Vi har et stort medvirkningsapparat i kommunen gjennom politiske organ, råd og utvalg, brukerutvalg i psykisk helsearbeid, kommunalt foreldreutvalg og kommunalt elevråd for å nevene noe. I tillegg bruker kommunens Bylab, som er både et fysisk rom i rådhuset og en metodikk for medvirkning hvor hensikten er samskaping mellom innbyggerne og kommunen.
Vi har i 2024 sendt ut flere brukerundersøkelser og vil i 2025 intensivere arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. I dette arbeidet oppfordrer vi innbyggerne til å komme med sine innspill på hva de mener er viktig for at Gjøvik kommune skal være en attraktiv og god kommune å bo og leve i.