Turid Windjusveen Olsen (seniorrådgiver hos Statsforvalteren), ordfører Anne Bjertnæs, Statsforvalter Knut Storberget og Pernilla Egedius (leder i forpleiningstjenesten) foran et enstemmig kommunestyre.Mat handler om mer enn bare å ha noe å putte i munn'. Det handler om folkehelse, næringsutvikling og arbeidsplasser, kultur og identitet, og det handler om beredskap, sa ordføreren fra talerstolen.
Hva betyr Matløftet i praksis?
Vi skal følge opp matløftet gjennom samarbeid mellom tjenestene våre og i dialog med landbruket, næringslivet, kunnskapsmiljøene og andre aktuelle samarbeidspartnere.
- Måltider i tjenestene våre: Vi vil øke andelen sunn, norsk og regional mat i kommunale måltider, med vekt på kvalitet, beredskap og mindre matsvinn.
- Lokalmat på arrangementer: Vi vil gi norsk, regional og sesongbasert mat en tydelig plass på arrangementer, møter og andre kommunale arenaer.
- Informasjon, samarbeid og synliggjøring: Vi vil synliggjøre lokal mat og drikke, styrke kunnskapen om matproduksjon og samarbeide med innbyggere, næringsliv, landbruk og kunnskapsmiljøer.
- Lokalt landbruk, næringsutvikling og kompetanse: Vi vil løfte fram lokale produsenter, råvarer og mattradisjoner, og bidra til arbeidsplasser, matsikkerhet og lokal verdiskaping.
- Matglede, matkunnskap og matkultur: Vi vil styrke kunnskap om mat, ernæring og bærekraft, og legge til rette for matglede, mestring og fellesskap for alle.
Allerede godt i gang
Kommunen har allerede flere tiltak som bygger opp under målene i Innlandets Matløfte.
Pernilla Egedius, leder i kommunens forpleiningstjeneste, kunne fortelle kommunestyret at de har jobbet målrettet med å redusere matsvinn og skape matglede i flere år. Hun understreket at målet er større enn bare økonomi og bærekraft.
Det viktigste for oss er at maten blir spist og gir god ernæring og helse til våre brukere, sa Egedius.
Matglede handler også om fellesskap. Egedius trakk fram tilbudet Kom og spis som i dag finnes fem steder i kommunen.
– Mellom 80 og 100 personer bruker tilbudet hver uke, fortalte hun.
Nå skal vi se på tiltak i alle kommunens sektorer og fortsette å tilby læreplasser for å formidle matkultur.
– At vi nå får en avtale og dere anerkjenner og ønsker at vi skal jobbe videre med det, gjør at vi kan legge ekstra trykk på det, fortalte Egedius til kommunestyret.
Øke andelen lokale råvarer
Gjennom Matløftet skal kommunen arbeide videre med å øke andelen lokale råvarer i måltidene.
Et eksempel er samarbeidet med svinebonden Øfst Oppi på Biri, som i dag leverer svinekjøtt til enkelte måltider ved Biri og Snertingdal omsorgssenter.
I sesong bruker vi også lokale leverandører av jordbær.
Vi hadde også leveranser med melk fra Biri Gårdsmeieri, men som i høst måtte avvikle produksjonen.
Et mål for året er at ansatte kan velge lokal mat som møtemat fra kafeen på rådhuset.
