Ja til reservevannanlegg i Gjøvik

Et enstemmig kommunestyre sa torsdag 26. mars ja til nytt vannbehandlingsanlegg på Biri til en kostnad på nesten 900 millioner kroner. 

Investeringen er den største enkeltinvesteringen i Gjøvik kommune noen gang og dette anlegget har vært diskutert i mange, mange år og i mange ulike fora flere ganger. Torsdag ble det endelige vedtaket fattet. Dersom alt går på skinner, kan anlegget være ferdig i løpet av 2031. Prisen er i underkant av 900 millioner kroner.

Har ikke fullverdig forsyning av reservevann

Gjøvik kommune har i dag to store vannverk, Engelandsodden VBA som forsyner Gjøvik by og omegn, Redalen og Snertingdal, og Biri VBA som forsyner Biri og Biristrand. Gjøvik kommune har i dag ingen fullverdig reservevannforsyning. Ved bortfall av vannverket Engelandsodden eller Biri, vil vannforsyningen stoppe opp når bassengreservene er brukt opp. Bassengreservene varierer mellom ett og tre døgn i de ulike forsyningssonene. 

Drikkevannsforskriften stiller krav til at vannverkseier alltid skal kunne levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann, både i normal drift og ved svikt i den ordinære vannforsyningen. 82 prosent av innbyggerne har i dag kommunalt vann.

Når det nye anlegget står ferdig, er tanken at de to vannforsyningsanleggene skal kunne gå parallelt. Det betyr at det også dermed blir mindre slitasje på eksisterende anlegg på Engelandsodden, som faktisk er 30 år gammelt. Anleggene vil kunne pumpe vann fra Gjøvik til Biri eller omvendt fra Biri til Gjøvik. Begge anleggene vil kunne forsyne abonnentene i kommunen med rent og trygt drikkevann.  

Bilde av pumpestasjon for råvann. - Klikk for stort bildeSlik kan pumpestasjonen for råvann se ut.

Vann fra Mjøsa

Gjennom et forprosjekt i 2022/2023 er det blant annet vurdert plassering av vannbehandlingsanlegget, råvannstasjon og rørføring mellom Redalen og Biri. Det har konkludert med at det er hensiktsmessig at også det nye anlegget skal hente vann fra Mjøsa. Planen inneholder en ny ledningstrase mellom ny råvannspumpestasjon og videre til det nye vannbehandlingsanlegget ved Fautvegen.   Anlegget skal kobles opp mot eksisterende vann- og avløpsnett og eventuelt fjernvarmeanlegg.

Det blir ny råvannspumpestasjon nord for Biri travbane, sør for eksisterende vannbehandlingsanlegg,. Bygget vil få to etasjer under terrenget og to etasjer over terreng. Adkomsten til pumpestasjonen vil være den samme som til Biri travbane (kryss med E6). Eksisterende vannbehandlingsanlegg skal rives etter hvert. 

Fordeler utgifter over flere år.

De tekniske tjenestene i kommunen, som vann og avløp, baserer seg på sjølkostprinsippet. Det betyr at utgiftene som er det skal dekkes av innbyggerne. Regnskapet skal gå i null. Med en stor investering som denne vil utgiftene for innbyggerne måtte øke, men utgiftene er fordelt på så mange år som mulig slik at det skal være jevnere kostnader. Teknisk sjef anslår en øking på mellom fem og seks prosent årlig kostnader for vann for gjøvikenserne.

Det er gjort flere forsøk på å få med nabokommuner på et samarbeidsprosjekt - uten at det har lykkes. Politikerne ønsket derfor at det skulle være et tillegg i saken, der det presiseres at det skal ses på mulighet for å få med flere parter i forkant, underveis og i etterkant når anlegget er ferdig. Teknisk sjef bekreftet at anlegge vil ha god nok kapasitet til å sørge for vann til flere enn Gjøvik.

Uten kjemikalier

Prosjektet er dimensjonert for 1/1000årsflom, det er valgt et mer stabilt inntakspunkt i Mjøsa, og det planlegges moderne renseteknologi basert på membranfiltrering, UV og klorering. Siden det brukes UV-behandling og nesten ingen kjemikalier, kan prosessvannet sendes tilbake til Mjøsa. Mindre mengder skyllevann fra den periodiske hovedvasken av membranene samles opp og ledes videre til renseanlegget gjennom de eksisterende rørene. Ved bruk av renseprosesser med kjemikalier, måtte vi ha bygd en separat sjøledning for å overføre prosessvannet til renseanlegget i Gjøvik. Det slipper vi med den nye teknologien.

I