Kommunedirektøren innstiller på kulturhus på Viktoriatomta

Kommunedirektøren la onsdag fram sin innstilling til hvilket alternativ hun mener bør utredes videre i et forprosjekt for kulturhus i Gjøvik.

Det er et omfattende saksframlegg som er lagt fram.

Du kan lese hele saken på våre hjemmesider.

Kommunedirektøren innstiller videre på at kommunedirektøren skal

  • gjennomføre en evaluering av dagens driftsform av kulturhus og foreslå alternativer for en framtidig driftsorganisasjon hvor det legges vekt på gode synergier, en effektiv økonomisk drift og mulig potensial for inntekter. Dette innebærer blant annet å avklare økonomisk problemstillinger. 
  • å gjøre en vurdering av hvordan lokaler som blir til overs best mulig kan brukes/selges med økonomiske konsekvenser. 
  • å utarbeide en strategi for økt medfinansiering og tilskudd fra statlige og regionale aktører. 

 

Tre tidligere vedtak har gitt føringer for utredningen

I 2020 vedtok kommunestyret kulturstrategien 2020-2030. I denne ligger det tre prioriterte satsingsområder for kultur:

  • Gjøvik skal bli innlandets sentrale musikkby. Gjøvik ble tildelt vertskapsrollen for Musikk i Innlandet i 2020.
  • Gjøvik skal være en attraktiv kulturby for barn og ung
  • Gjøvik skal samle og løfte kulturlivet gjennom et velfungerende, nytt kulturhus

I 2020 vedtok også kommunestyret et forstudie for kulturhus. Der sto det blant annet at Gjøvik kommune tilbyr: “Musikk i Innlandet får tilgang til konsertsal, øvingslokaler og administrasjonskontorer i et nytt kulturhus, samlokalisert med andre kulturinstitusjoner og med tilgang på merkantile ressurser".

Det siste vedtaket som har gitt føringer for saken er en sak i kommunestyret i 2022 som er en intensjonsavtale mellom Mjøsmuseet og Gjøvik kommune om etableringen av et museumssenter i Gjøvikhallen. Det er et premiss at Gjøvikhallen ikke kan overtas av Mjøsmuseet før et nytt kulturhus er på plass.

Ulike kostnader

Denne saken presenterer tre hovedkonsepter for et nytt kulturhus. Det er valgt å avgrense alternativene. Alternativ 2a og 3 har samme løsning og funksjoner, men alternativ 2a er et samarbeid mellom kommune/privat utbygger, og et alternativ til bygging i kommunal regi. Det er lagt opp til at kommunestyret skal vedta en løsning som skal  utredes nærmere i et forprosjekt. Når forprosjektet er klart, skal det gjøres et nytt vedtak om investeringer med mer.

Areal og kostnad kulturhus
Oversikt Alternativ 1 Alternativ 2 a privat Alternativ 2b Alternativ 3, kommunalt
Areal rehabilitering/nybygg 6.248 11.044 13.515 11.044
Forventet investeringskostnad 453 millioner kroner 884 millioner kroner 1.130 millioner kroner 836 millioner kroner
Livsløpskostnad, eks mva 657 millioner kroner 1.600 millioner kroner 2.014 millioner kroner 1.202 millioner kroner

 

I totalvurderingen har kommunedirektøren vurdert både økonomi, funksjonalitet og kvalitet for kulturlivet, klima og byutvikling.

Kommunedirektøren ønsker å bygge på egen tomt, ved rådhuset ved Gjøvik gård, den såkalte Viktoriatomta.  I dette alternativet er det lagt til grunn at alle funksjoner med unntak av kinosaler legges inn. Dagens kino bygges om med ny salstruktur og rehabiliteres.

Dette vil ha plass nok til å samle de funksjonene som mest naturlig hører hjemme i konseptet “møteplassen” sammen i et kulturhus, det vil si konsertsal/hovedscene med ulike scener og øvingsrom, kunst og kulturskolen og bibliotek og litteraturhus, samtidig som det skaper større økonomisk forutsigbarhet og bidrar positivt til klima og byutvikling.

Kommunedirektøren vil anbefale at kommunestyret gjør et valg av løsning nå, slik at planene om et nytt kulturhus om mulig, kan realiseres i overskuelig fremtid. Det vil fortsatt være usikkerhet knyttet til økonomi, drift og endelige løsninger.

Økonomiske fordeler og ulemper

Kostnadsmessig er dette en middels til høy variant (innholdet og funksjoner er sammenlignbart med alternativ 2 a) når det gjelder økonomi med en investeringskostnad på 836 millioner kroner (inklusiv mva) og en livsløpskostnad på 1 202 millioner kroner (eksklusiv mva) 

Økonomiske fordeler: 

  • Mulighet for moderne fasiliteter som kan tiltrekke seg flere brukere og øke inntektene fra arrangementer og ringvirkninger. 
  • Kommunalt eierskap gir tilgang til nasjonale tilskudd og momskompensasjon. 
  • Kostnadsbesparelser og klimagevinster ved gjenbruk av eksisterende biblioteksbygg, sambruk med rådhuset og kjente gode uteområder (rådhusets borggård, Kauffeldts plass, elvepromenaden og Gjøvik gård) 
  • Lavere finansieringskostnader og livsløpskostnader enn ved privat utbygging. 

Økonomiske ulemper: 

  • Medium/høy investeringskostnad 
  • Krever betydelig kommunal investering, noe som vil belaste budsjettene på kort sikt og redusere handlingsrommet for øvrige investeringer fremover. 

Som i alternativ 2 a kan høy funksjonalitet og kvalitet sikres gjennom rehabilitering og nybygg. Dette alternativet gir mulighet for løsninger i tråd med brukernes behov, samtidig som kommunalt eierskap gir større kontroll over utforming og tilpasning til den kommunale virksomheten. 

Ulempen med tomta er at den ikke rommer alt, det vil si at kinoen holdes utenfor foreløpig. Det pekes at det også er miljømessig fordeler med gjenbruk av bygg før nybygg. Dersom det bygges nye lokaler vil det medføre at noen virksomheter vil flytte ut fra dagens lokaler. Det kan medføre utfordringer med å fylle lokalene med riktig aktivitet eventuelt bruk av lokalene.