27. januar ble fjerde samling for de tre forhandlingsutvalgene holdt og nå gjenstår kun de siste detaljene og arbeidet med et sammendrag. Siste møte blir fredag 30. januar. I slutten av neste uke vil avtalen bli presentert for offentligheten.
Intensjonsavtalen er en avtale som viser retningen en ny kommune kan få. Den viser blant annet målene som utvalgene har og at partene ønsker å samarbeide. Intensjonsavtalen skal behandles av de tre kommunestyrene 18. (Østre Toten) og 19. februar (Gjøvik og Vestre Toten).
Dersom kommunestyrene vedtar intensjonsavtalen, kan innbyggerne stemme for eller mot en sammenslåing i en folkeavstemning. Denne blir enten i slutten av april eller begynnelsen av mai og blir både digital og fysisk.
«Lært mye om hverandre»
Ordførerne Bror Helgestad (Østre Toten), Tonje Bergum Jahr (Vestre Toten) og Anne Bjertnæs (Gjøvik) synes forhandlingene har vært gode så langt.
- Vi har hatt gode samtaler, er oppriktig nysgjerrig for hverandres ulikheter og har lært mye om hverandre. Jeg trodde jeg kunne mye om Østre og Vestre, men har virkelig lært mye mer nå, kommenterer Bjertnæs.
De to andre nikker samtykkende, og Helgestad understreker at diskusjonene har vært preget av profesjonalitet.
- Vi er valgt av våre kommunestyrer og har fått dette mandatet for å lage en best mulig avtale – enten vi er imot eller for en eventuell sammenslåing. Det har ikke noe å si hva jeg mener personlig. Jeg er her for å lage en best mulig avtale, påpeker Bergum Jahr. Hun sier at hun alltid har følt at det har vært trygt å argumentere og ha ulike meninger – også om temaer som er vanskelige.
Hva er viktigst i avtalen?
De tre ordførerne har ulik bakgrunn og representerer tre ulike partier, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet. De har også litt ulikt syn på hva som er det viktigste med avtalen, sjøl om de står sammen om resultatet.
- For meg er det kanskje viktigst å vise hva som blir billigere og bedre for innbyggerne og samtidig vise at vi tar vare på demokratiet, sier Helgestad.
Bjertnæs peker på at det å kunne framstå som en sterkere kraft og gjennom det være mer synlig overfor blant annet nasjonale myndigheter er vesentlig.
- Vi bør ta vår rettmessige posisjon, mener ordføreren i Gjøvik.
Vestre Toten har hatt de flest medieoppslag rundt prosessen. I kommunestyremøtet 29. januar skal de behandle en lovlighetskontroll.
- Det viktigste i en intensjonsavtale er en vilje for å se hvordan en eventuell ny kommune kan bli, kommenterer Bergum Jahr.
Hva skjer videre nå?
En folkeavstemning i Norge er rådgivende. Dersom denne får et ja-flertall og politikerne velger å følge dette, settes prosessen med en sammenslåing i gang. Kommunestyrene får denne saken til behandling for sommeren. Sier de tre ja, går saken videre til Stortinget. Dersom Stortinget sier ja, vil Gjøvik, Østre og Vestre Toten bli én kommune fra 1. januar 2028.
Før sammenslåingen vil det bli satt ned et midlertidig politisk organ, ei fellesnemnd, som leder arbeidet med å bygge den nye kommunen fram til sammenslåingen. Der vil det da være representanter fra hver av de tre kommunene.
Det er lovpålagt å ha ei fellesnemnd etter at Stortinget eller regjeringen har vedtatt sammenslåing. Den fungerer som et slags interimsstyre for den nye kommunen. En av de viktigste oppgavene for nemnda er å ansette ny kommunedirektør. Fellesnemnda skal også avklare hvile beslutninger som skal tas av de gamle kommunestyrene og hva som ligger til nemnda.