- Jeg skal aller først gå tilbake til 26. august i år, til presentasjonen som ble gitt til formannskapet av Sweco, slik at hele kommunestyret får et innblikk i hvordan situasjonen er på Huntonstranda.

(Rådmannen viste da fram deler av rapporten fra Sweco.)

Viser at det på samtlige målepunkter unntatt ett, nummer 9, er høy risiko eller veldig høy risiko i forhold til metangass.

Konklusjonen fra Sweco er

• Risikoen for negative effekter fra gass ved bygg i området er veldig høy.
• Det bør ikke bygges eneboliger på Huntonstranda.
• For andre bygg må risikoen reduseres, gjennom masseutskiftinger eller systemer som fjerner gassen.
• Bygg med luftspalte under på minst 1 meter kan oppføres.
• Lednings- og rørgraver må være tette.
• Unngå asfaltering.

Så skal vi gå fire år tilbake i tid, til 2016 og hva som skjedde da, og hva vurderingene var.

Det startet med at Hunton ønsket å flytte produksjonen av trefiberisolasjon som de hadde i Polen til Norge.

Da det viste seg at de ikke hadde plass inne på eksisterende fabrikkområde, startet de med en screening av 18 mulige produksjonssteder på Østlandet, både tomter og eksisterende næringsbygg. Vi hadde ikke innblikk i hvilke steder dette var, men det var mange kommuner inne i bildet. Og vi var også på banen.

Hunton benyttet Norconsult til denne screeningen. Dette startet i slutten av 2015, og 10. desember presenterte kommunen 6 tomteforslag. Vinteren 2016 ble det avklart at de tre mest aktuelle tomtene i Gjøvik kommune var Vismunda på Biri, Skjerven næringspark og Raufoss industripark.

I februar 2016 ble det lagt fram en sak for formannskapet, unntatt offentlighet pga konkurransesituasjonen. Saken handlet om hvor lavt i pris kommunen kunne gå for tomtene.

I saken står følgende om konkurransesituasjonen

«Rådmannen vil betegne konkurransesituasjonen for å få lokalisert Huntons fabrikk som svært krevende. Rådmannen er kjent med at det er vist svært stor og pågående interesse fra andre kommuner når det gjelder å tilby Hunton tomter og/eller næringsbygg. Vi kjenner ikke til hvilket prisnivå eller hvilke kvaliteter disse alternativene har, men sitter med et bestemt inntrykk av at de er svært konkurransedyktige.

Det er en stor utfordring for våre alternativer dersom Hunton tilbys billigere, godt egnede og dessuten relativt flate arealer som er rimeligere å opparbeide, eventuelt allerede er opparbeidet til en lav kostnad. Gjøviks sterkeste fortrinn er kort avstand til eksisterende fabrikk.

En annen utfordring er dersom Hunton velger å lokalisere fabrikken i allerede eksisterende bygg for å komme raskt i gang med ny produksjon. Slike lokaler har vi ikke funnet i egen kommune.»

I saken var vurderingen av hva som sto på spill svært tydelig, og jeg siterer:

«Det er svært viktig for kommunen at Hunton gis et godt tilbud, slik at bedriften kan ekspandere her lokalt. Industrivirksomhet som dette betyr arbeidsplasser, store ringvirkninger for lokalsamfunn og næringsliv for øvrig samt skatteinntekter til kommunen.

Hunton har i dag stor betydning for Gjøvik med sine ca. 120 ansatte, og oppnådde en omsetning på ca. 400 millioner i 2015. En ny fabrikk vil bety flere arbeidsplasser og økte ringvirkninger. Virksomheten benytter trefiber som råvare i sin produksjon, og er således en viktig del av bioøkonomien i Gjøvik kommune.

En lokalisering av ny fabrikk i en annen kommune nå, vil på sikt kunne føre til at dagens gamle fabrikk blir samlokalisert på nabotomt der. Med andre ord står kommunen i fare for å tape alt av Huntons virksomhet når man ser noen tiår fremover. Dette perspektivet må kommunen ta med seg når de aktuelle næringsarealene skal prises. Det er tidligere politisk besluttet at salg av tomter skal skje til markedspris (ut fra takst). Rådmannen ønsker en særskilt drøfting av prisfastsettingen av tomt til Hunton, da den vil være avgjørende for Huntons fremtid i Gjøvik.»

Saken nevnte også hvilke andre elementer Gjøvik kunne spille på i konkurransen:

• Nærhet til eksisterende fabrikk.
• Mulighet for makeskifte for Huntonstranda for å redusere kapitalbehovet til Hunton.
• Industri- og kompetansemiljøet i Gjøvik og Raufoss.

Det enstemmige vedtaket i saken ga fullmakter til å gi et pristilbud for råtomt, å gi tilbud om å opparbeide tomtene og å gi tilbud om å inngå et makeskifte med Huntonstranda.

Prosessen gikk videre, og 31. mars var det møte med Hunton. Deltakere var ordfører Bjørn Iddberg, rådmann og kommunalsjef Per Rognerud fra kommunen og adm.dir. Arne Jebsen og produksjonsdirektør Runar Jakobsen fra Hunton. Temaene var:

• Tomtealternativene. Det ble avtalt befaring og gitt signaler om at Hunton ville beslutte hvilken av tomtene de ville ha med videre i løpet av mai.
• Kostnadsanslag for nytt flismottak ble også drøftet. Det forelå utredninger som viste kostnader på opptil 60 mill. kroner for et nytt flismottak. I tillegg ble det drøftet om verdistigningen på tomta på Huntonstranda, ved at flismottaket forsvant, kunne finansiere flytting av flismottaket.
• Det ble også drøftet hva Industribygg kunne bidra med ved bygging av ny fabrikk.

Etter befaringen ble det avklart at Hunton foretrakk tomtealternativet på Skjerven. Kommunen leverte tilbud til Hunton v/Norconsult 18. mai. Tilbudet inneholdt kostnadsoverslag for opparbeiding av to tomter på Skjerven og pris for råtomt. I tillegg leverte Industribygg tilbud på bygg, og kommunen pekte på at et makeskifte med Huntonstranda var en mulighet.

Hunton ønsket ytterligere spissing og konkretisering av tilbudet fra Gjøvik kommune. Og saken ble derfor drøftet i formannskapet 25. mai, unntatt offentlighet. Signalene fra formannskapet som ble videreformidlet til Norconsult, var at kommunen også var villig til å gi etableringstilskudd på 400 000 euro, og et meget konkurransedyktig tilbud på tomta Hunton eier på Huntonstranda. Samtidig ba kommunen om et forhandlingsmøte.

Så litt om hvilke vurderinger vi gjorde om konkurransesituasjonen

Det var helt klart at Gjøvik hadde en ulempe, fordi vi bare kunne tilby råtomt. Flere av konkurrentene kunne tilby ferdig opparbeidede tomter med all infrastruktur på plass. På Øyer, som vi etter hvert fikk rede på at var hovedkonkurrenten, så var det også næringsbygg på plass.

Det var ikke bare gjennom møtene med Hunton vi fikk denne informasjonen. Vi hadde også andre informasjonskilder, både gjennom andre kanaler inn i Hunton og gjennom kontakter i skognæringen.

Vi oppfattet det som en svært krevende situasjon. Kommunen risikerte å miste Hunton, både den nye fabrikken og på lengre sikt også arbeidsplassene i den eksisterende fabrikken. Så vi var villige til å strekke oss langt, - både administrativt og politisk – for å få den nye fabrikken lagt til Gjøvik.

Vi anså at vår eneste mulighet var å lage en totalpakke som var attraktiv nok, da vi var de eneste som kunne tilby noe mer enn bare fabrikktomt eller bygg.

Forhandlingsmøtet ble avtalt til 2. juni. I forberedelsen til møtet skriver Per Rognerud i en intern e-post bl.a.: «Mitt inntrykk er at vi ligger litt bak Øyer-alternativet inn på oppløpet.»

Forhandlingsdelegasjonen fra Gjøvik besto av ordfører Bjørn Iddberg, varaordfører Finn Olav Rolijordet, kommunalsjef Per Rognerud, daglig leder for Industribygg Einar Amlie Karlsen og meg selv.

Hunton stilte med adm.dir. Arne Jebsen og produksjonssjef Runar Jakobsen.

Jeg skal nå gå gjennom tilbudet som vi ga Hunton på dette møtet.

• Det første elementet var etableringsstøtte innenfor EØS-reglene om bagatellmessig støtte.

Vi tilbød det maksimalt tillatte beløpet på 200 000 euro pr 3-årsperiode. Vi tilbød det over to 3-årsperioder, med mulighet for ytterligere en periode dersom fabrikken utvides.

Her vurderte vi at dette var så langt det var mulig å strekke seg innenfor lovverket.

• Det andre elementet var tomt, der vi tilbød 50 dekar med råtomt eller ferdig opparbeidet tomt, med 20 års opsjon på ytterligere 50 dekar.

Her vurderte vi at vi hadde lite å gå på prismessig for å være innenfor lovverket om offentlig støtte.

• Det tredje elementet var at Industribygg kunne sette opp næringsbygg med en leiepris basert på et rimelig avkastningskrav.

Her vurderte vi at Industribygg sitt tilbud var godt og fleksibelt.

• Det fjerde elementet var makeskifte mellom Huntonstranda og tomta på Skjerven med en løsning for flismottak og et mellomlegg.

Vi tilbød en finansiering av flismottaket som et tillegg til tomteprisen. Og vi foreslo en løsning for gevinstdeling ved framtidig verdistigning, eller alternativt en fast pris for tomta på Huntonstranda.

Her vurderte vi at dette var det avgjørende punktet for å kunne tilby en konkurransedyktig totalpakke. Vi vurderte at vi måtte gi en god pris sett opp mot markedsverdien. Dette ville også utløse tilsvarende verdistigning på tomta som kommunen allerede eide på Huntonstranda.

Vi vurderte da at det var for kort tid til å få utarbeidet nye takster, men vi hadde mye informasjon. Vi hadde sjekket takster i området og undersøkt med både takstmenn og store utbyggere. Vi hadde bl.a.

• Takst på Topp sin eiendom på Huntonstranda
• To takster fra Bryggeveien på andre siden av Hunnselva
• Beregninger av tomtebelastning basert på utbyggingen på Vikenstranda.
• Tomtepriser fra liknende områder ved Mjøsa på Hamar.

Vi hadde blitt kjent med at det skulle finnes en takst over arealet, og spurte Hunton om vi kunne få denne. Hunton bekreftet at det fantes en slik takst, og fortalte at den innholdt mange forutsetninger som påvirket verdien, bl.a BYA (fotavtrykket), antall etasjer, bolig vs næring, rivekostnader, byggestart, osv. Den var basert på eksisterende reguleringsplan, og med beregning om opptil 150 leiligheter, og 5 års tidsperiode før tyngdepunktet av inntektsstrømmen ville komme.

Taksten med disse forutsetningene og fratrukket kostnader til fundamentering, VA-anlegg, riving, osv. var på ca. 31 mill. kroner, diskontert med 6 % over 5 år til nåverdi på litt over 23 mill. kroner.

Vi vurderte dette opp mot informasjonen som vi hadde om tilsvarende områder. Vi mente at eksisterende reguleringsplan med byggehøyde på maksimalt 2 etasjer ikke ga uttrykk for den tomtebelastning det var potensiale til på tomta, og vi regnet på et tilbud som var mer i tråd med de andre takstene vi hadde i området.

Vi fikk utdelt selve taksten i forhandlingsmøtet. Hunton ga uttrykk for at nivået som taksten hadde var uaktuelt, og de mente at med en høyere utnyttelsesgrad var tomta verdt mye mer.

Hunton påpekte også at det hadde vært vanskelig å estimere kostnaden for flytting av flismottaket, som er en forutsetning for å bygge ut området. Huntons konklusjon var at denne kostnaden fort blir over 40 mill. kroner.

Vi vurderte at forhandlingsmøtet gikk bra, og at løsningen med en totalpakke inkludert en bra pris for Huntonstranda var det som gjorde at vi fortsatt var aktuelle. Vi avtalte nytt forhandlingsmøte 16. juni, og at vi skulle gi nærmere tilbakemeldinger i forkant av møtet.

Det har vært påstått at det har vært mange mulige kjøpere til Huntonstranda, og at de har vært i nærheten av å kjøpe tomta til en mye lavere pris.

Det Hunton har sagt til oss hele tiden, både den gang og nå, er at ingen av tilbudene de fikk var gode nok. Hunton hadde en god løsning med flismottak på Huntonstranda, og de fikk aldri noen tilbud som både ga en akseptabel pris for tomta og som i tillegg kunne finansiere flytting og bygging av nytt flismottak. Hunton var egentlig godt tilfreds med å forbli på Huntonstranda.

Etter forhandlingsmøtet var det nødvendig for oss å innhente ekstern ekspertise i forhold til skatte- og avgiftskonsekvenser og avtalerett. Vi engasjerte Deloitte, som bisto oss i resten av prosessen inntil avtalene var underskrevet.

Forhandlingsmøtet ble drøftet i formannskapet, og i tilbakemeldingen til Hunton før det neste forhandlingsmøtet 16. juni, skrev jeg bl.a. at de politiske signalene fra formannskapet var svært positive.

Forhandlingsmøtet vi hadde 16. juni 2016 ble det siste. På dette møtet landet vi avtalen, med forbehold om kommunestyrets og Huntons styres godkjenning.

Jeg skal gjengi og kommentere de 4 hovedpunktene i avtalen:

1. Hunton Fiber kjøper aksjene i et selskap som Gjøvik kommune oppretter som vil eie 150 mål tomt i Skjerven næringspark. Denne tomten vil bestå av 50 mål råtomt, 50 mål opparbeidet tomt og 50 mål opparbeidet og asfaltert tomt. Grunnen til fabrikkbygg, ca 4 500 kvm, vil redusere det asfalterte området tilsvarende. Kjøpsprisen er 22 mill. kroner.

Det som hadde blitt endret i løpet av forhandlingsmøtene var at Hunton ønsket å kjøpe 150 mål for å sikre seg for framtida. Tidligere hadde de ønsket 50 mål. Kjøpsprisen tilsvarte det vi hadde beregnet at det ville koste å opparbeide tomta.

2. Gjøvik kommune kjøper aksjene i Huntonstranda AS for 72 mill. kroner. Hunton Fiber forplikter seg til å fjerne flislageret på Huntonstranda innen et antatt tidsrom på 3 – 5 år, med 2 års varslingsfrist. Hunton Fiber skal ikke betale leie for flislager på Huntonstranda i perioden. Hunton Fiber vil ha en tinglyst rett til vannledning over tomta, og dersom det er ønskelig fra en framtidig utbygger av Huntonstranda at hele eller deler av vannledningen flyttes, vil dette bekostes av utbygger.

I forhandlingene ble vi enige om en tomtepris på 2 000 kroner per kvadratmeter, til sammen 54 millioner kroner, og et tillegg på 18 millioner som inngikk i tomteprisen til å dekke Huntons kostnader ved å flytte flismottaket, - til sammen 72 mill. kroner.

3. Gjøvik kommune, Gjøvik kommunes næringsutviklingsprogram eller Gjøvikregionens næringutviklingsprogram vil gi etableringsstøtte innenfor støtteregimet bagatellmessig støtte tilsvarende 200 000 euro de første 3 år og 200 000 euro de neste 3 år. Dersom virksomheten på Skjerven utvides slik at det etableres ytterligere arbeidsplasser etter 6 år, skal det gis støtte på ytterligere 200 000 euro over 3 år. Dersom Hunton Fiber får anledning til å motta bagatellmessig støtte fra andre i denne perioden, bortfaller Gjøvik kommunes etableringsstøtte tilsvarende den bagatellmessige støtten Hunton Fiber får fra andre.

Dette var i tråd med tilbudet vi ga i første forhandlingsmøte.

4. Industribygg er åpen for nærmere dialog med Hunton Fiber om å sette opp bygg på Skjerven.

Det viste seg at Hunton ville sette opp fabrikkbygget selv, men det var uansett positivt å kunne tilby ferdig oppsatt bygg.

Jeg vil nå gå litt nærmere inn på vurderingene som ble gjort rundt forurensning.

Forurensning var et tema, og i perioden som var forut for forhandlingene ble dette drøftet både innad i forhandlingsdelegasjonen og med fagfolkene i administrasjonen. Jeg vil også anta at det ble drøftet i orienteringene i formannskapet, men her har jeg ingen dokumentasjon.

Forhandlingsdelegasjonen var klar over at det var en risiko for forurensning. Vi var kjent med at det hadde blitt gjort grunnundersøkelser som viste generelt lav forurensning, men at det kunne finnes forurensning som ikke var avdekket.

I forhandlingene med Hunton var også forurensning tema. Begge parter var åpne på at det kunne være forurensning i grunnen.

Også i perioden der saksframlegget til kommunestyret ble utarbeidet, var forurensning et tema i administrasjonen.

Alle var inneforstått med at det var en forurensningsrisiko. Og kommunen valgte å ta den risikoen.

Men, - gass var aldri et tema på noe tidspunkt i hele denne prosessen. Ikke fra noen parter, interne eller eksterne, og det var heller ingen som tok opp dette selv etter at det var offentlig kjent at kommunen skulle kjøpe Huntonstranda.

Hvorfor tok kommunen forurensningsrisikoen? Hvorfor fravek kommunen prinsippet om at forurenser betaler?

Grunnen var at det var en forutsetning for å få en avtale med Hunton. Hunton hadde et godt fungerende flismottak på Huntonstranda, og hadde ikke noe eget behov for å flytte dette. Å skulle flytte flismottaket var bare aktuelt dersom kommunen tok risikoen. Det var et nøkkelpunkt for å få til en totalpakke.

Vår vurdering var at tomta på Skjerven i seg selv ikke var så attraktiv som det ferdige næringsbygget på Øyer. Basert på informasjonen vi hadde om forurensning, konkluderte vi med at risikoen var akseptabel. Dette ble vurdert opp mot oppsiden ved at Hunton etablerte ny fabrikk og nye arbeidsplasser i Gjøvik og også vurdert opp mot nedsiden dersom Hunton etablerte seg i Øyer.

Jeg vil også nevne at allerede i 1988 sa byplansjef Sverre M. Pettersen følgende til OA: «Hunton er i gang med en utredning for å foreta flishogging et annet sted for å få den ferdig tilkjørt fabrikken. Boligområde på Huntonstranda betinger en slik løsning.» Kommunen har altså lenge jobbet med å få flyttet flismottaket fra Huntonstranda.

Hva med rapporten fra grunnundersøkelsene i 1993? Den nevnte jo gass.

Både rapporten fra 1993 og en oppfølgende rapport fra 1994 var tilgjengelig hos våre fagfolk i administrasjonen. Rapportene var aldri på mitt bord, men rapportene ble vurdert i administrasjonen sammen med annen informasjon om forurensningsfaren på Huntonstranda.

Dette var altså rapporter fra grunnundersøkelser der det som ble undersøkt var tungmetaller, miljøgiftige stoffer, kjemiske forurensninger og olje. Gass ble ikke undersøkt.

Rapportene konkluderer med at de jord- og grunnvannsprøver som har blitt analysert, viser lave konsentrasjoner av forurensning. Det kunne ikke utelukkes at det finnes lokale forurensede områder på tomta som ikke var avdekket. Undersøkelsene ga ikke grunn for mistanke om dette, og det ble ikke anbefalt noen videre undersøkelser av jord og grunnvann.

Så sier rapporten til slutt i konklusjonen: Før bygging av boliger tillates bør risiko for produksjon av metangass vurderes av sakkyndig.

Jeg vet ikke hvorfor det med gass ikke ble løftet som et mulig tema i administrasjonen, men det var altså tungmetaller, miljøgiftige stoffer, kjemiske forurensninger og olje som var undersøkt og som det fantes resultater for.

I etterkant av rapporten skrev Statens forurensningstilsyn, SFT, i et brev hvilke krav som måtte oppfylles i en beredskapsplan. Jeg har ikke fått tak i noe informasjon rundt dette brevet fra 90-tallet utover det som har stått i OA. SFT lister i sitt brev opp kravene som SFT som myndighet stiller til en slik beredskapsplan. SFT sier de at de ikke tar stilling til anbefalingen om å vurdere faren for metangass nærmere, da dette ikke er SFTs ansvar men kommunale helsemyndigheter og bygningsetats ansvar.

I august 2016 ble det jobbet mye med avtalene som skulle inngås, og det ble utarbeidet et saksframlegg til kommunestyrets møte 1. september.

I saken står følgende om forurensning:

Hunton fraskriver seg ansvar for eventuell forurensning på tomta. Dette ansvaret tas i sin helhet over av kommunen. Utfra tidligere undersøkelser i området på nittitallet og også i løpet av det siste året, er det lite som tyder på alvorlig og omfattende forurensning. Imidlertid vil en større utbygging med i første rekke boliger, kreve ytterligere miljøtekniske grunnundersøkelser når det skal graves på området. Det er imidlertid ustabil byggegrunn i området pga. oppfylling med flis, byggerester, noe steinmasser m.m. Derfor vil det være aktuelt å pele ned fundamenter, og dette begrenser behovet for å grave i massene. Rådmannen gjør oppmerksom på at forurensning er en risiko som kommunen gjennom kjøpet påtar seg. Rådmannen vurderer likevel at tidligere grunnundersøkelser samt verdien for Gjøvik kommune av å få utviklet området tilsier at dette er en risiko som er akseptabel.

Det står også i saken at kommunen tar en risiko i forhold til om opparbeidelsen av tomta på Skjerven blir dyrere enn anslått.

Var denne saken til kommunestyret grundig og tilstrekkelig opplyst?

Etter min mening var det en god sak som var både grundig og tilstrekkelig opplyst. Saken var på 7 sider og hadde 5 vedlegg. Saken inneholdt alle de vesentlige elementene. De ulike risikoer er beskrevet, og vedrørende forurensningsrisikoen er det referert til tidligere grunnundersøkelser. Rådmannens vurdering av akseptabel risiko er begrunnet i de tidligere grunnundersøkelsene og i verdien av å få utviklet området. Alternativet med ikke å inngå denne avtalen er også redegjort for. Og avtalen med Hunton er gått gjennom.

Det vil alltid kunne skrives mer i en sak og tas med mer detaljer, men det betyr ikke at saken blir bedre av den grunn. Saken skal være lesbar, og denne saken har riktig nivå på detaljeringsgrad etter min mening.

I kommunestyremøtet 1. september var det unison støtte til saken, innsatsen og resultatet som var oppnådd, og vedtaket som ble fattet var enstemmig. Et tilleggsforslag fra Rødt om involvering av Studentsamskipnaden SIT på Huntonstranda fikk 2 stemmer. Verken forurensning eller pris var tema hos noen som tok ordet i møtet.

Etter at saken var vedtatt ble det avholdt grunneiermøter. Det ble opprettet en styringsgruppe hvor bl.a. ordfører, rådmann, kommunalsjef og arealplan deltok fra kommunens side. I tillegg deltok Industribygg og alle grunneierne. Det ble også opprettet en arbeidsgruppe med noen av grunneierne, der kommunalsjef og arealplan deltok fra kommunen.

Et tema som har vært problematisert nå er hvorfor grunnundersøkelser ble gjennomført etter arkitektkonkurransen, og ikke motsatt.

Allerede i første møte mellom grunneierne 21. oktober 2016 ble både arkitektkonkurranse og grunnundersøkelser drøftet.

Dette var tema i de påfølgende møter, og i referatet fra arbeidsgruppa 31. januar 2017 var konklusjonen at en anbefalte å avvente videre grunnundersøkelser til en senere fase, men at en omtaler kjente opplysninger om grunnforholdene i grunnlaget for idekonkurransen. Det står ikke noe i referatet om hvorfor en landet på denne konklusjonen.

Per Rognerud, som deltok i arbeidsgruppa, erindrer at dette bl.a. hadde å gjøre med kostnader. Grunnundersøkelser er dyrt, og det er ulike behov for grunnundersøkelser om det skal bygges bolig eller om det skal være grøntområde. Med en masterplan for området på plass etter en arkitektkonkurranse, kunne grunnundersøkelsene gjøres mer målrettet og kostnadseffektivt.

Grunnundersøkelser og mulig forurensning har altså hele tiden vært tema i grunneiermøtene. Gass ble imidlertid aldri nevnt før resultatene av Swecos grunnundersøkelser forelå nå.

Så til Skjerven og opparbeiding av fabrikktomta

Hunton hadde en stram framdriftsplan for når fabrikken skulle bygges, og kommunen måtte derfor levere ferdig opparbeidet tomt innen fristen.

2017 var et vått år. Det var ekstraordinært mye nedbør, noe som gjorde at opparbeidingen av tomta ble kostbar. Uten den stramme tidsfristen kunne en ha ventet til de våte massene tørket, men nå ble en nødt til å skifte ut mye mer masse enn planlagt. I tillegg viste det seg at det var spesielt utfordrende grunnforhold akkurat der fabrikken skulle bygges.

Masser som var brukbare, men våte, ble deponert i næringsparken og kan brukes ved senere utvidelser i parken.

Totalt kostet opparbeidelsen 36 mill. kroner, noe som var 14 mill. over de 22 mill. kronene som var antatt, og som altså var det Hunton betalte for tomta.

Merforbruket ble politisk behandlet i forbindelse med årsrapporten for 2017. Og det ble orientert i formannskapet underveis om at det ville påløpe merkostnader.

Det er bedt om at det gjøres en vurdering av selgers opplysningsplikt og om det er grunnlag for økonomisk krav vedrørende Huntonstranda.

Kommunens forvaltningsrådgiver har gitt en juridisk vurdering av om selgers opplysningsplikt eller lignende forhold kan danne grunnlag for økonomisk krav overfor selger av Huntonstranda. Avtalen er gjennomgått, og jeg forstår konklusjonen slik: Dersom selger ikke har vært grovt uaktsom, uærlig eller har handlet i strid med god tro, så er det ikke grunnlag for et slikt krav.

Jeg har ikke noe grunnlag for å skulle tro at selger har handlet på denne måten.

Det er stilt spørsmål om hvordan grunnundersøkelser og forurensning ble fulgt opp i andre byggesaker på Huntonstranda, og om hvilke prosedyrer som vil bli lagt til grunn ved undersøkelser av andre eiendommer med tanke på mulig forurensning.

Vi har bl.a. sjekket byggesaken for Plantasjen, der rammetillatelse ble gitt i 1999. Der står det ingenting om forurensning, og ingenting om forholdsregler og betingelser relatert til dette. Siden den gang er det kommet ny plan- og bygningslov og regelverket knyttet til forurenset grunn er endret. Med dagens regelverk så skulle forurensning vært tema i byggesaken for Plantasjen, men vi kan ikke i dag si at det skulle vært tema med den tidens regelverk.

I byggesaken til Bakkestumpen 2 i 2011 ble det gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser, og dette var altså etter endringene i plan og bygningsloven og regelverket knyttet til forurenset grunn.

I dag er det et større fokus på forurenset grunn, og det er også et bedre regelverk for å håndtere det enn det har vært tidligere. Der det i dag er mistanke om forurensning i grunnen ifm. en byggesak må det foretas grunnundersøkelser. Vi har i dag rutiner for å sikre oppfølging ved byggesaker der det er mistanke om forurensning i grunnen.

VAR-avdelingen i kommunen er myndighet etter forurensningsforskriften. Der grunnen er forurenset skal det utarbeides en tiltaksplan, som sier hvordan de forurensede massene skal håndteres. VAR-avdelingen skal behandle tiltaksplanen før tiltakshaver kan starte terrenginngrepet. Når arbeidene er utført skal tiltakshaver sende inn en sluttrapport, som viser at forurensing i grunnen er håndtert som det skal. Den behandler VAR og oppdaterer Grunnforurensingsdatabasen. Kommunen har også tilsynsansvar.

Er det noen læringspunkter vi kan trekke av denne saken?

• Et spørsmål er om jeg selv burde gravd mer i faktagrunnlaget, om jeg burde studert grunnundersøkelsesrapportene og stilt flere spørsmål ved informasjonen som ble gitt. Dette har med ledelse og lederstil å gjøre. Jeg mener at en leder som detaljstyrer og kontrollerer alt av informasjon er en dårlig leder. Det svekker både tillit, ansvarsfølelse og motivasjon i organisasjonen. Og det er heller ikke praktisk mulig i en jobb som min, til det har døgnet alt for få timer.
• Et viktigere spørsmål er om det er organisatoriske hindre eller en kultur i organisasjonen som hindret at kritiske røster nådde fram. Dette har også med ledelse å gjøre, og hvordan lederne er åpne for, eller helst fremmer, at det kommer fram avvikende synspunkter. Jeg prediker og praktiserer i hvert fall åpenhet, og forsøker bevisst å ta i mot alle synspunkter på en respektfull måte. Det oppfatter jeg også at mine ledere gjør.
• Jeg har reflektert rundt tidsfristene vi hadde i denne prosessen. Ideelt sett skulle vi hatt bedre tid i forhandlingssituasjonen i juni 2016. Men jeg mener vi hadde tilstrekkelig tid fra forhandlingene var gjennomført til saken skulle behandles i kommunestyret.
• Det er stilt spørsmål ved om administrasjonen hadde tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å gå i forhandlinger med en profesjonell næringsaktør. Det mener jeg absolutt vi hadde. Både min egen forhandlingserfaring også i internasjonale settinger, kommunalsjefens brede erfaring fra næringslivet og daglig leder i Industribygg med mange års erfaring fra eiendomsbransjen gjorde at administrasjonen var både erfaren og kompetent. Vi hadde også med oss svært erfarne politikere i ordfører og varaordfører. I tillegg var vi altså ydmyke nok til å engasjere ekstern bistand i de spørsmålene hvor kommunen selv ikke hadde tilstrekkelig kompetanse, slik som i skatte- og avgiftsspørsmål og selskapsjuridiske spørsmål.
• Sett i ettertid er det ingen tvil om at grunnundersøkelsen skulle vært gjennomført før arkitektkonkurransen. Dette var altså en beslutning tatt av alle grunneierne i fellesskap.

Hva hadde skjedd hvis vi hadde visst om gassen?

Prisen for Huntonstranda ville ha blitt en annen, men selv med den kunnskapen ville nok kommunen ha sett det som verdifullt både å få flyttet flislageret og å få til en pakke som gjorde at Huntonstranda etablerte fabrikken i Gjøvik.

For hva er statusen i dag?

Hunton sin fabrikk på Skjerven er i drift, og det er per nå 20 nye industriarbeidsplasser der, noe som trolig vil øke. Fabrikken ble dyrere enn planlagt, Hunton har investert 290 mill. kroner i ny fabrikk i Gjøvik. Dette har skapt betydelige ringvirkninger.

Kommunen har kjøpt opp mer arealer på Skjerven og kommunestyret behandler i dag reguleringsplanen for det utvidete næringsområdet.

Flislageret på stranda blir flyttet innen 2 år. Innbakt i tomteprisen til Hunton lå altså et bidrag på 18 mill. kroner for flyttingen. Trolig vil Hunton måtte bruke 30 mill. kroner for å etablere nytt flismottak.

Hunton har økende omsetning, og vil passere 500 mill. i årlig omsetning.

Hva gjør kommunen med saken nå?

Vedtaket i formannskapet sier:

1. 1. Formannskapet ber rådmannen undersøke kostnadene ved masseutskifting på hele eller deler av Huntonstranda, samt gi en vurdering av mulige besparelser ved tilgang på overskuddsmasser fra veiutbygging i nærområdet.
2. 2. Formannskapet ber rådmannen legge fram alternativer for bruk av arealene på Huntonstranda som ikke betinger omfattende tiltak i forhold til gassforekomsten på området.
3. 3. Formannskapet ber rådmannen undersøke hvordan gassen kan anvendes til fjernvarme eller andre formål som reduserer klimagasseffekten og om det lar seg gjøre å beregne hvor lang tid et slikt tiltak vil være i aktivitet inntil området er tømt.

Vedtaket er vi i gang med å følge opp

Vi er allerede i dialog med Sweco, arkitektfirmaet Urban Power og grunneierne, og vi henter vureringer fra de ulike fagmiljøene i kommunen.

Vi starter opp en Bylab-prosess for å involvere innbyggerne, NTNU og næringslivet, muligens også i samarbeid med lokalmedia.

Og vi skal legge fram dette arbeidet med alternativer for Huntonstranda for politisk behandling.

Området på Huntonstranda er attraktivt for Gjøviks innbyggere, uansett, og bare det at flishaugen forsvinner åpner store muligheter.

Om det blir bebyggelse der, i hvilket omfang, og når, - det er det stor usikkerhet rundt akkurat nå. Men den usikkerheten vil bli redusert den nærmeste tida. For min del tror jeg at mulighetsrommet er stort.

Takk!