Gjøvik kommune

Kriseberedskap

Kriseberedskap

Gjøviksamfunnet skal være sikkert og ha beredskap for krisehåndtering.

Kommunens rolle ved kriser

Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Beredskapsplikten er forankret i Sivilbeskyttelsesloven og utdypet i tilhørende forskrift. 

Det er etablert planverk, varslingsrutiner og tiltak som gjør at kommunen er forberedt på å håndtere uønskede hendelser - både i forhold til naturhendelser, søm følge av ulykker eller hendelser som berører tjenesteyting eller lokal infrastruktur.

Kommunen samarbeider om samfunnsikkerhet og krisehåndtering med mange andre myndigheter - som fylkesmannen, politiet, sivilforsvaret, forsvaret og nabokommuner.

Hendelser skal i utgangspunktet håndteres innenfor den normale virksomhet. Når det vurderes at denne ikke klarer å håndtere hendelsen, at det trengs flere ressurser, koordinering at tiltak ut over berørt virksomhet eller konsekvensene blir store, aktiviseres den kommunale kriseorganisasjonen. Rådmannen beslutter om den kommunale kriseledelsen skal samles og/eller planlagte krisehåndteringstiltak skal iverksettes.  

Kommunal kriseledelse

Rådmannen er leder av kommunen kriseledelse. Her sitter også kommunalsjefene for sektorene og fagpersoner med overordnet beredskapsansvar - kommuneoverlege, brannsjef og kommunikasjonssjef. I tillegg møter også politiet. Andre innkalles ved behov, avhengig av hendelse.

Ordfører er kommunens talsperson ved krisehendelser.

Kommunal beredskapsorganisasjon

Ved krisehendelser har kommunen systemer, planer og rutiner som iverksettes. Utpekte personer eller funksjoner går inn i definerte roller - i et omfang tilpasset aktuell situasjon. Ut over kriseledelse etableres krisestab for å følge opp kriseledelsen og mobiliseres personell for å drive målrette kriseinformasjon og -service i forhold til hendvendelser og nødvendig kriseinformasjon til befolkningen.

Om det blir besluttet etablering av et evakuert- og pårørendesenter (EPS) innkalles særskilt EPS-personell. 

Kriseteam

I kommunen er det et eget kriseteam - med fagpersonell som har særskilt kompetanse i psykososialt arbeid. Medlemmene er leger, psykiatriske sykepleiere, helsesøster, familierådgiver, sosionom, prest og politiets pårørendekontakt. 

Kriseteamet mobiliseres etter vurdering av behov av nødetatene, legevakt/AMK eller kommunal kriseledelse. Krisetemaet kontaktes av Gjøvik interkommunale legevaktetter anmodning fra en av disse instansene.

Den enkelte innbygger kan ikke selv kontakte kriseteamet hvis en har ønske om hjelp. Ønske eller behov for hjelp fra kriseteamet kan skje gjennom henvendelse til fastlege eller legevakt.

Beredskapsråd for kommunen 

Beredskapsrådet er kommunens samarbeids- og rådgivningsorgan for beredskapsspørsmål. Rådet ledes av ordfører og består av to politisk valgte representanter, rådmannen, kommuneoverlege, brannsjef, teknisk driftssjef og representanter fra politiet, forsvaret, sivilforsvaret, kirken, sykehuset, kraftforsyningen og NTNU. Andre kan innkalles til møter ved behov.

Rådet har ordinært et fast årlig møte - i februar/mars.

Beredskapsplaner

Kommunens beredskapsplaner inneholder varslingslister og oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomføres for å håndtere uønskede hendelser.  

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunene plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunene. Resultatet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

Egenberedskap

Hva gjør du hvis strømmen skulle bli borte i flere dager, mobilnettet slutter å virke eller det ikke er vann i springen? DSB - direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - har utviklet kampanjen "Du er en del av Norges beredskap" for å styrke bevisstheten og kunnskapen om egenberedskap i befolkningen.

Hva du alltid bør ha i hjemmet - www.sikkerhverdag.no 

Informasjon om kampanjen: Du er en del av Norges beredskap