Gjøvik er med i internasjonalt prosjekt for å forebygge flom og forurensning

Hva er BALTFLOODS?

BALTFLOODS står for Baltic Flood Resilience and Digital Solutions. Det er et internasjonalt samarbeid mellom flere land, kommuner og universiteter.  

Disse er med

• Lappeenranta kommune i Finland 
• Gjøvik kommune i Norge 
• Lappeenranta-Lahti University of Technology LUT i Finland
• Norwegian University of Science and Technology i Norge
• University of Gothenburg i Sverige 
• Carpe Europe e.V. i Tyskland 
• GFZ Helmholtz Centre for Geosciences i Tyskland

Målet er å:

• Forbedre beredskapen mot flom
• Redusere forurensning fra overvann
• Engasjere innbyggere og skoler i miljøarbeid

Prosjektet varer fra 1. mars 2025 til 28. februar 2028.

🔗 Les mer om prosjektet på Interreg Baltic Sea Region sine nettsider.

Hvorfor er dette viktig?

Klimaendringer fører til mer ekstremvær og økt forurensning fra overvann. Dette skaper miljøproblemer som ikke stopper ved landegrenser. Ved å samarbeide på tvers av land, kan vi finne bedre og mer bærekraftige løsninger.

Hva skal prosjektet gjøre?

Prosjektet skal blant annet utvikle:

• Et rammeverk for testing og evaluering av løsninger
• En felles digital plattform for overvåking av flom og vannkvalitet
• En app som gjør det enkelt for innbyggere å varsle om hendelser. I Gjøvik bruker vi Gemini Melding og ble satt i drift september 2024. I denne løsningen er det også mulig å legge ut driftsmeldinger fra kommunen til innbyggerne, slik at de ser hvilke avvik som allerede er kjent. Les mer om Gemini Melding.
• En håndbok for bærekraftige løsninger og ungdomsmedvirkning
• Workshop for forskere og studenter
• Kommunikasjonsplan og policy-anbefalinger

Hva betyr dette for Gjøvik?

Gjøvik kommune er norsk partner i prosjektet, sammen med NTNU. Miljørettet helsevern IKS og Mjøslab IKS er med som samarbeidspartnere.

Dette betyr at vi får tilgang til ny kunnskap, teknologi og verktøy som kan gjøre Gjøvik bedre rustet mot flom og forurensning.

Hva gjør vi på Gjøvik nå?

Måling av vann 

Vi monterer modulære systemer i vårt ledningsnett for å kunne måle hvor mye vann som går i overløp (m3). Fra før måler vi kun hvor lenge vannet går i overløp. Dette gjør vi for å få kontroll på hvor vannet går, og gjøre riktig tiltak for å hindre forurensning av Mjøsa.

Hvordan kan vi sammen håndtere mer regn i framtida?

Gjennom EU-prosjektet TransformAr har Gjøvik kommune bidratt til å utvikle en spørreundersøkelse som kartlegger folks vilje til å gjennomføre klimatiltak i hjemmet. Eksempler på slike tiltak er å bruke permeable overflater som slipper vann gjennom, eller å anlegge regnbed i hagen for å håndtere overvann. Og sende takvann ut på bakken.

Undersøkelsen viser at mange er positive til å gjøre slike endringer, men at det også er behov for økonomiske støtteordninger for å få flere med. Les mer om hva folk i Norge og Finland mener – og hva vi kan lære av deres erfaringer – på Climate-ADAPT.

Les mer om hva folk i Norge og Finland tenker, og hva vi kan lære av det. ( Climate-ADAPT)