Kommunen og Snertingdal jeger og fisk samarbeider for å redde rådyrkalver

Som en av få kommuner jobber Gjøvik bevisst for å redde rådyrkalver i slåtten.

Landbrukskontoret samarbeider nemlig med Snertingdal jeger- og fisk om å bruke varmesøkende drone for å redde rådyrkalver fra å bli påkjørt når bøndene slår gresset.

Gjøvik er en av få kommuner som er nå er i gang med et prøveprosjekt for å kunne bidra til økt dyrevelferd.

Bøndene får dermed mulighet til helt gratis å få undersøkt åkeren etter rådyrkalver før man setter i gang med førsteslåtten.

Måten å gjøre dette på er å fly med varmesøkende drone som programmeres til systematisk å søke gjennom åkeren. Når man finner kalver, bæres disse med hansker og gress ut av åkeren og plasseres i sidevegetasjonen.

– Dette er et positivt tiltak som vi nå har teknologi til å gjøre noe med, sier Jim David Gauksrud ved landbrukskontoret i Gjøvik.

Tusenvis av rådyrkalver dør

I Norge regner vi med at mellom 5000 og 10 000 rådyrkalver som ligger i åkeren blir drept og skadet av  slåmaskiner hvert år. Dette kan utgjøre så mye som 30–40 prosent av alle fødte rådyrkalver. Bare reven tar livet av flere kalver enn landbruket. 

- Vi er veldig glad for å ha dette samarbeidet med Snertingdal jeger- og fisk, og håper at vi på sikt kan få skaffet enda ei drone slik at vi kan redde enda flere kalver, sier Edwin Oortwijn, rådgiver ved landbrukskontoret.

Du kan vippse for å støtte

Har du lyst til å bidra at vi kan redde enda flere rådyrkalver, kan du bidra via vipps.

Nummeret er 19188 og du må merke vippsen med "redd rådyrkillinger".

Vippsen går til Snertingdal jeger og fisk og skal finansiere en drone til. Hver drone koster rundt 50 000 kroner og det er kun de som har lov til å kjøre drone som får tilgang.

Dronepiloter og viltkyndig mannskap til å bære ut rådyr, blir nå opplært i samarbeid med kommunen.

- Det er viktig at publikum ikke griper inn når de ser rådyrkalver rundt i åkeren. Da kan de skade mer enn de hjelper. Rådyrene er jo ville dyr og beveger seg mye i naturen, og det er ikke så lurt at hvem som helst rører de små. Det kan i verste fall medføre at mora ikke vil ha noe med ungene å gjøre, understreker Oortwijn.

Kan gi giftig fôr

Rådgiverne på landbrukskontoret legger også vekt på at dette er mer enn bare dyrevelferd for rådyra, men også bondevelferd.

– Hvis det kommer rester av rådyrkalver inn i rundballene, blir fôret ødelagt og bonden risikerer å gi dyra sine fôr som er svært giftig. Det er viktig å unngå, får alle parter, understreker de to. 

Dekker hele kommunen

I utgangspunktet hadde Snertingdal jeger- og fisk tenkt å ha aktivitet kun i Snertingdal, men de er villige til å tilby sine tjenester i hele kommunen.

Grasarealet i Gjøvik er stort og det er snakk om hele 60.000 dekar eng som blir slått.

– Vi greier neppe å redde alle rådyrkalvene som er utsatt, men vi har som et mål å redde flest mulig. Det er viktig at bønder som vil ha oss på besøk sier ifra til landbrukskontoret som koordinerer arbeidet. Og da i god tid før de skal slå slik at vi greier å være på pletten, helst morgenen samme dag det skal slås, sier Gauksrud og Oortwijn. De håper at prosjektet vil bli en suksess og at de på sikt kan få flere droner og frivillige dronepiloter.

- Vi er avhengig av frivillighet i kombinasjon med kommunal hjelp, sier de to.