Tilskudd til drenering

Dreneringstilskudd skal stimulere til økt kvalitet på tidligere grøftet jordbruksjord, samt redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Du kan søke tilskudd både fra staten og kommunen.

Hvem kan søke?

Foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, kan søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. 

Slik søker du

  • Søk statlig støtte først. På den måten får vi det meste av informasjonen vi trenger.
  • Søk deretter kommunal støtte. Du trenger ikke å ha fått innvilget den statlige støtten først.

Søk statlig støtte

Søk om statlig dreneringstilskudd

Dette skal søknaden inneholde
I søknaden skal du beskrive dreneringsarbeidet og velge dreneringstiltak du planlegger å gjennomføre, inkludert plan for dreneringen. I tillegg skal du svare på spørsmål om kulturminner, naturmangfold og avrenning.

Du må laste opp kart med grøfteskisse (obligatorisk). I tillegg kan det være aktuelt at du blant annet laster opp følgende vedlegg (ikke obligatoriske):

  • avtale med eier om å gjennomføre tiltaket
  • dokumentasjon av tidligere drenering eller planering
  • detaljert kostnadsoverslag

Søk kommunal støtte

Søk om kommunalt dreneringstilskudd

Søknadsfrist og behandling

Det er ingen frist for å søke. Alle søknader blir behandlet fortløpende. Landbrukskontoret i Gjøvik behandler alle søknader, og gir vanligvis svar innen 14 dager. 

Søknaden må være innvilget før du begynner dreneringsarbeidet. 

Hvor mye får jeg i tilskudd?

Satser for statlig tilskudd:

  • systematisk grøfting, profilering og omgraving, 2500 kroner per dekar
  • annen grøfting, 38 kroner per meter (begrenset til 2500 kroner per dekar)

Satser for kommunalt tilskudd:

  • systematisk grøfting, profilering og omgraving, 1000 kroner per dekar
  • annen grøfting, 12 kroner per meter

Hvilke dreneringstiltak gir rett til tilskudd?

  • Systematisk grøfting - drenering med en bestemt avstand (rundt 10 meter) mellom grøftene som dekker et gitt areal. 
  • Annen grøfting (usystematisk) - usystematisk og tilfeldig grøfting/drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet.
  • Avskjæringsgrøfting - grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealet. 
  • Profilering - overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning av arealet. 
  • Omgraving - omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne. 
Sist endret 28.11.2022 10.39